NRK meldte 19. august om at ansatte hadde sendt varsler om driften i den frivillige organisasjonen Bydelsmødrene. Det dreide som ukultur hos ledelsen, som bunnet ut i dårlig lederskap, arbeidsbelastning og manglende arbeidskontrakter. Forrige uke ble den frivillige organisasjonen for skeive muslimer, Salam, avslørt.
En rekke store medier som VG, Aftenposten, NRK og Avisa Oslo, trakk sine respektive saker der Salams tidligere nestleder fortalte at hun skal ha bli skutt under terroren ved London Pub.
Nå viser det seg at et senter for døende barn i Kristiansand som hittil har mottatt over 90 millioner kroner i statsstøtte, kan ha misbrukt midlene. NRK avslørte at store beløp var gått til TV-reklame, designmøbler, PR-konsulenter og lederlønn på over en million kroner. Tilbudet er bra for dem som trenger det, men beløpene som er brukt på PR, designstoler til 40.000 kr, pyntefat til 9.000 kr, sofa til 90.000 kr og puff til 10.000 kr, står dessverre til stryk. Det er mine og dine skattepenger det er snakk om.
Hvem er det som har tilsyn over alle disse statlige tilskuddene, og hvordan foregår dette, er spørsmål vi nå stiller.
Direktoratenes mangel på kontroll
Helsedirektoratet, som alene forvalter 1 milliard kroner årlig til 1.500 ulike foreninger, organisasjoner og stiftelser, sier rett ut: «at pengene brukes som de skal, er i stor grad tillitsbasert.»
Videre skriver NRK at mottakerne blir som hovedregel kun bedt om å levere overordnede årsregnskap til kontroll. Det finnes ingen oversikt over hvor ofte direktoratet gransker pengebruken utover dette.
Med andre ord betyr det at den eneste kontrollmekanismen Helsedirektoratet baserer seg på, er et overordnet regnskap.
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi), som forvalter de statlige tilskuddene på integreringsfeltet, gjør det samme. De ulike direktoratene som forvalter denne type ordninger, må ha på plass mye bedre kontrollmekanismer enn det som er tilfelle i dag. Vi politikere må også sørge for å være tettere på etatene, slik at man får en bedre oversikt.
Hva kan gjøres?
Regjeringen har nå gjort det slik at tilskuddtildelingen er søknadsbasert. På den måten måten er det enklere å stille krav til dokumentasjon. Senterpartiets nestleder og minister for forskning og høyere utdanning, Ole Borten Moe, har i forbindelse med NTNUs nye campusprosjekt gitt dem klare føringer på at enten kutter de ned kostnadene betydelig, eller så blir det ikke noe penger til nye bygg.
Men det er slett ikke slik i alle direktorater. Ved siden av å ha jobbet i Imdi, hvor jeg så at det manglet kontrollrutiner, har jeg også tidligere jobbet som mottaksoppfølger i Utlendingsdirektoratet, som blant annet har ansvar for drift av asylmottak. Når UDI oppretter et nytt asylmottak, skrives det en kontrakt med driftsoperatør. Her stiller UDI en rekke krav, som for eksempel fysiske tilsyn. Hvis jeg som mottaksoppfølger fant mangler, ga jeg pålegg, og i de verste tilfellene en anbefaling om å kansellere avtalen med driftoperatøren.
Nevnte etater bør utvikle gode kontrollrutiner og strategier for å være tettere på, gjennom blant annet fysisk tilstedeværelse under styremøter, minst hver sjette måned, slik at man på den måten får fulgt nøyere med på styre og stell i organisasjonene. Også politikerne bør komme tettere på organisasjonene som mottar statsstøtte. På den måten kan vi unngå at organisasjonene handler en puff til 10.000 kroner.
Detaljene må etatene selvfølgelig komme fram til selv, men på frivillighetsfeltet er de ulike etatene og politikerne nødt til å tenke annerledes. Å basere seg på tillit er i beste fall naivt.
