Demokratiet forfaller. På tide å tenke nytt

I mars kunne vi lese om hvordan penger risikerte å fordufte i løse luften hvis man overførte fra Norge til Ukraina. Bitcoin fungerer som en trygg havn ved at den gir alle verdens borgere lik tilgang til verdens sikreste nettverk, skriver Jens Emil Asp.
I mars kunne vi lese om hvordan penger risikerte å fordufte i løse luften hvis man overførte fra Norge til Ukraina. Bitcoin fungerer som en trygg havn ved at den gir alle verdens borgere lik tilgang til verdens sikreste nettverk, skriver Jens Emil Asp.
Bitcoin kan føre demokratiet til en trygg havn i det 21. århundre, skriver Jens Emil Asp.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Jens Emil Asp er programleder i podkasten Bitcoinsnakk og kommunikasjonsrådgiver for NMBU. Her skriver han om bitcoin og teknologiens mulige påvirkning på samfunnet.

Det er få grunner til å tro at demokratiet ser likt ut i Norge om 30 år. Før demokratiet forfaller helt i verden er det lurt å se etter alternative løsninger.

Sosiologen Larry Diamond har beskrevet hvordan demokratiet mister fotfeste, med begrepet «demokratisk resesjon». Demokratisk resesjon har vært den gjeldende trenden i verden siden 2006, ifølge Journal of democracy. Dette er svært problematisk av flere grunner. Vårt felles prosjekt om en verden uten fattigdom, krig og klimakatastrofer er nærmest umulig å løse uten demokrati. Derfor burde demokratikrisen priorities på et høyere nivå enn andre kriser.

I rapporten The Global State of Democracy Report 2021 skisseres en løsning: «Den beste måten å forsvare det demokratiske prosjektet på er å gå på offensiven, revitalisere det og få det til å leve opp til løftet». Et håp skimtes for dem som er åpne for å tenke nytt.

Penger påvirker alt

I 2017 trådte forvaltningsreformen i kraft, som satte et tydelig skille mellom stat og kirke. Den tette koblingen mellom den norske stat og kirke tålte ikke tidens tann. Hvis demokratiet fortsetter i en negativ trend, blir det etter hvert nødvendig å skille stat og penger.

Annonse

Få ting skaper endringer så fort som en økonomisk krise. Siden finanskrisen i 2007/08 har det vært en sammenhengende unntakstilstand i verdensøkonomien. På denne tiden har vi sett en økende skepsis til institusjoner generelt, og finansinstitusjoner spesielt. I Nederland ble nylig inflasjonen målt til 14,5  prosent – dette får uønskede konsekvenser for demokratiutviklingen i landet, da vi historisk har sett at økonomisk ustabilitet har gitt grobunn for økt populisme og autoritære ledere.

Fiat favoriser myndighetene

I et hundreårsperspektiv er vårt pengesystem relativt nytt. Helt frem til andre verdenskrig kunne man bruke pressede te-brikker som penger i deler av Asia. Først i 1971 kunne man se ferdigstillelsen av pengesystemet vi lever under i dag, ofte kalt fiat-penger. Fiat kjennetegnes ved at myndigheter selv velger hvor mye penger som er i omløp, hvem som skal få de nye pengene, og hvor mye det skal koste å få dem.

Her i landet bestemmes dette i stor grad av styringsrenten til Norges bank. Dette skiller seg drastisk fra tidligere pengesystemer hvor fysisk knapphet var grunnfjellet som indikerte hva penger var verdt. Med fiat vil maktforholdet mellom myndighetene og innbyggere alltid favorisere førstnevnte. Hva hvis det var omvendt?

Norge, med oljefondet i spissen, er i en fantastisk økonomisk posisjon, men utenfor våre grenser er det storm i sikte. Stormer skiller seg fra uvær ved at de sjelden er regionale.

Professor i statsvitenskap Tore Wig og seniorforsker Andreas Tollefsen forteller i boken «The Deep Roots of Modern Democracy» at demokrati har røtter ved kysten. De forteller at demokratiet har vokst seg sterkere frem der det er naturlig utløp for gode havner. Norges land er full av gode havner, og det har gjort underverker for demokratiet vårt. Dette er fordi mennesker ved havner lett kan utveksle ideer, varer, tjenester og samtidig flykte fra autoritære ledere.

Bitcoin – en trygg havn

Det finnes utallige linser å se verden gjennom – klassemotsetninger, kjønn, geopolitikk eller økonomi. At Bitcoin kan bli viktig for demokratiet, blir best forklart ved å forstå Bitcoin som en trygg havn. Dette kan forklares med at systemet baserer seg på tillit til koden, ikke til politikere, finans- og bankfolk.

I Norge stoler vi på banken vår, som i dette øyeblikk nyter stor tillit. Det gjør derimot ikke bankene i flere deler av verden. I mai var jeg på menneskerettighetskonferansen Oslo Freedom Forum. Der fortalte Jaroslav Likhachevskiy om den eskalerende situasjonen i Hviterussland. Demokratibevegelsen han jobber for, BYSOL, innså at 100 prosent av alle transaksjonene de gjorde, ble overvåket av myndighetene. Siden Jaroslav risikerer å bli fengslet for å motta støtte fra utlandet, har de begynt å bruke Bitcoin.

En selvfølge for noen. Helt fjernt i trygge Norge. Akkurat nå.

Les også: Når staten begynner med økonomisk kansellering, bør varsellampene blinke

Autoritære ledere mister sin X-faktor

På Oslo Freedom Forum kom det klart frem hvordan Bitcoin er en trygg havn for innbyggere som lever under autoritære regimer. Roya Mahboob, en tech-gründer fra Afghanistan, fortalte om hvordan Bitcoin ble et verktøy for å trenge igjennom de fysiske og sosiale barrierene regimet opprettholder. I Afghanistan er det nærmest umulig for kvinner å få tilgang til banktjenester, og menn har en tendens til å konfiskere kontanter i hjemmet.

Bitcoin har muliggjort hennes suksess som gründer, men det har også lagt til rette for en rømningsplan. At flyktninger kan rømme fra hjemmet sitt med verdiene sine lagret på et passord, er noe alle menneskerettighetsorganisasjoner burde rope høyt om.

En verdifull havn er strategisk plassert, slik at handel mellom nasjoner og byer går den raskeste og tryggeste veien. I mars kunne vi lese i E24 om hvordan penger risikerte å fordufte i løse luften, hvis man overførte fra en norsk til en ukrainsk bank. Bitcoin fungerer som en trygg havn ved at den gir alle verdens borgere lik tilgang til verdens sikreste nettverk. En beskyttet havn, som har god plass til alt fra cruiseskip til robåter, som gir samme ly for stormen enten man er fattig eller rik.

Ikke alle får gratis penger

Demokrati i det 21. århundre burde sette strengere krav til økonomisk ansvarlighet av myndighetene. Det burde finnes et bedre system enn at enhver sittende regjering har evnen til å justere pengemengden etter sitt politiske ønske. Desto mer penger i omløp, desto mer fornøyde innbyggere på kort sikt, men desto mer inflasjon.

Ikke bare skaper en økende pengemengde inflasjon, det skaper også økende forskjeller mellom fattige og rike. Det er fordi nyopprettede penger ikke blir jevnt fordelt i en befolkning, men favoriser de som allerede har mye (Cantillon-effekt).

Alternativet Bitcoin tilbyr, er en fastsatt pengemengde på 21 millioner. Det er dessverre ikke en magisk tryllestav som fikser alle problemer, men det betyr at alle mennesker spiller med like spilleregler.

Les også: Dette kan være grunnen til Oslo Freedom Forums overveldende fokus på bitcoin

 

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar