Preges av mistro

Slik florerer desinformasjonen foran mellomvalget i USA

Til dags dato har ikke Trump innrømmet at han tapte valget – og det har ikke mange av tilhengerne hans heller. (Foto: AP/Ted S. Warren, File.)
Til dags dato har ikke Trump innrømmet at han tapte valget – og det har ikke mange av tilhengerne hans heller. (Foto: AP/Ted S. Warren, File.)
Konspirasjonsteorier, anonyme tekstmeldinger og suspekte sosiale medier. Desinformasjonen florerer foran det amerikanske valget.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er Konspirasjonsteorier, anonyme tekstmeldinger og suspekte sosiale medier. Desinformasjonen florerer foran det amerikanske valget.

Desinformasjonen har spredt seg i mange måneder, og skaper store utfordringer for valgfunksjonærer så vel som teknologiselskaper. Samtidig gir det enda en påminnelse om hvordan konspirasjonsteorier og mistro former amerikansk politikk – og det amerikanske samfunnet.

Påstandene styrker kandidaturene til valgfornektere – de som nekter for at Donald Trump tapte presidentvalget i 2020. De sørger også for at tilliten til demokrati og valg forsvinner. Mange av påstandene kan spores direkte tilbake til Trumps valgnederlag for to år siden.

Sådde tvil gjennom våren og sommeren

Allerede lenge før valget hadde han sådd stor tvil om valget: Gjennom våren og sommeren 2020 spådde presidenten mange ganger at valget kom til å være «det mest korrupte i amerikansk historie».

I dagene mens valgresultatet var uvisst brukte Trump mye tid på å oppildne tilhengerne og påstå at valget var stjålet. Parallelt med at han krevde at opptellingen måtte stanses i Pennsylvania (der han lå foran), krevde han fortsatt opptelling i Arizona (der han lå bak). Til dags dato har ikke Trump innrømmet at han tapte valget – og det har ikke mange av tilhengerne hans heller.

Annonse

– Desinformasjon blir sentralt i dette mellomvalget, og i presidentvalget i 2024. Den sentrale, oppildnende fortellingen er at 2020-valget var stjålet, sier forskeren Bhaskar Chakravorti ved Tufts University til nyhetsbyrået AP. Han studerer teknologiske endringer og sammenhengen med samfunnsutviklingen.

Lang historie

Tvil om valgresultater og anklager om valgfusk har en lang historie i USA. På 1800-tallet og inn på 1900-tallet var storstilt valgfusk både i byene og på landet et reelt problem, skriver National Geographic.

I dag er det imidlertid svært uvanlig med valgfusk i USA. Det har ikke hindret storstilte konspirasjonsteorier: 17 prosent av de spurte mente George W. Bush stjal presidentvalget i 2000, som han vant med noen tusen stemmers margin i Florida på kontroversielt vis.

Barack Obama ble anklaget av Donald Trump og mange andre for å være født i Kenya uten amerikansk statsborgerskap, noe som ville gjort at han ikke var valgbar. Anklagen var imidlertid helt grunnløs, og Obama er beviselig født på Hawaii.

Én av tre republikanere tror nederlag ikke kan forklares med fusk

Noen stemmer i Demokratene anklaget også Donald Trump for å være valgt på uriktig vis, og også noen demokrater frykter storstilt valgfusk i mellomvalget. En meningsmåling fra Ipsos viser at 39 prosent av republikanske velgere og 25 prosent av demokratiske velgere mener at det trolig er valgfusk i bildet dersom ikke deres parti vinner kontrollen over Kongressen.

Derimot mener hele 60 prosent av Demokratenes velgere at det er usannsynlig at valgfusk er forklaringen, mot kun 36 prosent av republikanerne. Det betyr at kun én av tre republikanske velgere mener et valgnederlag ikke kan forklares med valgfusk.

Et hovedpunkt i desinformasjonskampanjene er villedende informasjon om selve stemmeprosessen. I både 2020 og i år florerte det med påstander om at brevstemmer var usikre og at ikke-statsborgere stemmer i hopetall. I tillegg kommer ville påstander om at døde folk stemmer og om stemmemaskiner.

Sosiale medier gjør ikke nok

Noen republikanske velgere nekter å sende brevstemmen sin før siste mulighet, noe som kan bremse opptellingen. Andre stiller opp som valgobservatører, i utgangspunktet en god ting, men noen av dem stiller med våpen. Dette frykter man kan skremme velgere eller til og med føre til vold.

Sosiale medier lover nå at de har ressurser på plass til å stanse desinformasjon, men Jon Lloyd fra organisasjonen Global Witness peker på organisasjonens nye rapport om at Tiktok ikke fjerner en rekke kontoer som fremmer desinformasjon.

– Store sosiale medier gjør ganske enkelt ikke nok for å stanse trusler mot demokratiet, sier han.

Små feil og språk

Små feil som oppstår under opptellingen fører i utgangspunktet sjelden til feil i resultatet, men tas gjerne ut av sammenheng og skaper den neste myten om valgfusk: feil på stemmemaskiner, blanding av stemmesedler, eller til og med «mistenkelige» kjøretøyer som ankommer valglokaler kan bli mat for myteskapere.

I 2020-valget førte en vannlekkasje ved et opptellingslokale i Georgia og valget av penner i Arizona til søkte historier om valgfusk.

Et annet problem er språk. Sosiale medier retter størst oppmerksomhet mot innhold på engelsk, og automatiserte systemer funker ikke godt på tvers av språklige grenser. I 2020 fikk amerikanske velgere med latinamerikansk bakgrunn annonser som hevdet Joe Biden var kommunist, eller at de ikke burde stemme overhodet.

Twitter-oppkjøpet påvirker

Det er heller ikke bare på store sosiale medier desinformasjonen sprer seg: mindre, mer Trump-vennlige medier som Gab, Gettr, Parler og Truth Social har gjort seg skyldige i spredning av konspirasjonsteorier og desinformasjon. I tillegg spres det stadig mer desinformasjon gjennom tekstmeldinger og epost.

Elon Musks oppkjøp av Twitter, med påfølgende masseoppsigelser, har også skapt bekymring. Musk selv har lovet at det ikke gjøres noen endringer i reglene før etter valget. Samtidig kaller han seg en «ytringsfrihetsabsoluttist» og delte selv desinformasjon i forbindelse med angrepet mot boligen til Demokratenes toppolitiker Nancy Pelosi.

Til sist kommer truslene fra utlandet: Russlands forsøk på å påvirke amerikanske valg er godt kjent, men det er også tegn til at land som Kina og Iran trapper opp innsatsen.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar