
Flytende forsøk
De dryppet av 1800-tallet. Skyggebildene til Lars Morell.
De var så uanstrengte. Unnselige nærmest. Uhåndgripelige og umiddelbare på̊ den måten jeg ofte har tenkt at fotografiet har enerett på̊. De nikket til Viktoria-tiden, da troen på̊ at alt kunne synliggjøres bare en hadde de riktige brillene på, gikk hånd i hånd med en dyp fascinasjon for den upløyde marken som lå og ulmet i skyggefulle hjørner av hverdagslivet.
En skulle slippe lyset inn i krokene – dra gardinet til side og se virkeligheten og ens egen plass i den for det den var!
Dette skriver Morten Andenæs om Lars Morell sin utstilling «Liquid attempts» ved QB gallery.
Morells arbeid har alltid omfattet og stilt spørsmål ved det synlige/usynlige og det som ser ut til å være noe det ikke er.

I en annens kropp
I en pulserende lys- og lydistallasjon laget av kunstneren Apichaya (Piya) Wanthiang, kan publikum oppleve hvordan det er å tre inn i en annens kropp.
«Dette er en fortelling om ulike kvinner … det er både en hyllest, en meditasjon, og en form for eksorsisme» er åpningslinjene fra lydsporet til installasjonen «Some Body Else», som Piya Wanthiang (f. 1987, Bangkok, Thailand) har skapt til den andre utgaven av Solo Oslo. Med skulpturer, lys og lyd henvender verket seg til hele kroppen.
Lydene er en kombinasjon av abstrakte menneskelyder og lyder fra ulike reelle hendelse. Disse episodene bygger opp en erfaringsbank som kroppen husker, selv når det tilsynelatende er borte fra hukommelsen.

Et viktig retrospektive
Henie Onstad slår til med stor retrospektiv utstilling med Niki de Saint Phalle.
Niki de Saint Phalle (1930–2002) gjorde seg først bemerket på den internasjonale kunstscenen i overgangen til 1960-tallet. Sammen med kunstnere som Andy Warhol var Niki de Saint Phalle på denne tiden tidlig ute med å utvikle en ny kunstnerrolle i nær dialog med spesielt TV-mediet.
Utstillingen tar for seg de viktigste tematiske periodene i Saint Phalles kunstnerskap i en «semi-kronologisk» presentasjon. Den viser de første oljemaleriene og Saint Phalles arbeid med assemblager på slutten av 1950-tallet før vi inviteres inn i hennes berømte «Skyte-malerier». Den presenteres hennes «hvite periode» og de mange og ulike skulpturene av kvinner i alle farger og fasonger, såkalte «Nanaer».
Subjekts anmelder omtaler utstillingen som en viktig gjenoppdagelse av en sentral avantgardist.
Les mer om Niki de Saint Phalle her.