Onsdag 2. november meldte NRK at Oslo kommune skal kutte 245 millioner kroner i psykiatrien, noe som særlig vil ramme Spesialpoliklinikk for spiseforstyrrelser, Personlighetspoliklinikken og Tidlig psykosebehandling på Gaustad sykehus. Som tidligere pasient på Spesialpoliklinikk for spiseforstyrrelser på Gaustad er jeg rystet over nyheten.
Åse Minde har vært poliklinikkens leder helt siden åpningen i 2000 og har med sitt tverrfaglige team av fagfolk behandlet over 2.000 pasienter med sin helt spesielle tilnærming. Klinikken tar imot unge fra 16 år som lider av alvorlig anoreksi eller bulimi.
I behandlingen på Gaustad får man et skreddersydd behandlingsforløp tilpasset sin bakgrunn og personlighet. Fagmiljøet er svært bredt og tilbyr individualterapi eller gruppeterapi basert på psykodynamiske prinsipper, måltidsrettet terapi, oppfølging av lege/ernæringsfysiolog, kunstterapi, dikt, yoga og bevegelsesgruppe. Slik skiller stedet seg ut i norsk psykiatri, sammenliknet med for eksempel distriktspsykiatriske sentre (DPS).
Les også: Hold Durek Verrett unna norske elever
Livsviktig hjelp
Spiseforstyrrelser er en svært alvorlig og kompleks psykisk lidelse som med årene kan ende opp med å infiltrere alle deler av livet. Jeg har selv i flere år gått i behandling for en spiseforstyrrelse, og det var ikke før jeg ble tatt imot av teamet på Gaustad, med deres helhetlige og kompetente tilnærming, at jeg opplevde bedring.
Uten deres hjelp for hele meg, hadde jeg aldri vært der jeg er i dag: snart ikke lenger slave av sykdommen, ute i verden igjen som fersk sykepleierstudent. Å opprettholde gode fagmiljøer som Spiseforstyrrelsespoliklinikken på Gaustad, er god samfunnsøkonomi.
Siden koronapandemiens begynnelse har vi sett en bekymringsfull økning av unge med spiseforstyrrelser som henvises til spesialisthelsetjenesten. Parallelt med dette skal altså ressursene tynes og livsviktige fagmiljøer oppløses. Det skaper en usikker fremtid for slitne pasienter og pårørende.
Kjære Oslo kommune. La oss vise respekt for de med ekspertise innenfor fagfeltet og som er i daglig kontakt med pasienter og pårørende. La oss vise ydmykhet og forutsigbarhet for psykiatriens pasienter og deres pårørende som trenger livsnødvendig behandling.
Nok er nok! Vi er nødt til å prioritere psykisk helsevern, og har ikke råd til å miste flere til sykdom under dekke av fine ord som effektivisering og budsjettbalanse.
Les også: En hyggelig fyr som saboterte samfunnet
