Gratulerer så inderlig mye med den internasjonale mannsdagen, i dag den 19. november. Dette er en dag for refleksjon, glede, ettertanke og meddelelse av viktige saker for menn, gutter og fedre.
Jeg mener at mange utfordringer som menn kjenner på, blir både underkommunisert og bagatellisert. Denne dagen vil forhåpentligvis belyse noen av våre utfordringer i dagens samfunn. I dette innlegget ønsker jeg å fremlegge noen få, men viktige, saker hvor menn, gutter og fedre kommer uforholdsmessig dårlig ut.
Likestillingsloven
Likestilling- og diskrimineringsloven av 2018 sin formålsparagraf må revideres. Formålet med loven per i dag er å fremme likestilling, samt hindre diskriminering på grunn av blant annet kjønn, funksjonsnedsettelse, etnisitet og alder. Dette er å betegne som en selvfølge. Likevel har lovens formålsbestemmelse et aspekt ved seg som er urovekkende og betenkelig.
Loven tar nemlig særlig sikte på å bedre kvinners og minoriteters stilling i samfunnet. Utelukkende er jo dette naturligvis bra, men formuleringen undergraver menns posisjon i likestillingsdiskusjonen. Formålsbestemmelsen må endres slik at loven legger til rette for reell likestilling. Vi kan simpelthen ikke ha en diskriminerende likestillingslov. Eller?
Les også: Ikke et rent mannsutvalg likevel
Ikke et nullsumspill
Vi er som samfunn også nødt til å tenke på hvordan vi tiltaler og omtaler menn og gutter generelt, og deres behov for likestilling spesielt. For hva er konsekvensen av at maskulinitet til stadighet blir omtalt som noe negativt og lite ønskelig? I noen henseender blir maskulinitet synonymt med et usunt maktbegjær. Jeg er genuint bekymret for at menn og gutter tilføres en form for resignasjon som samfunnet overhodet ikke er tjent med.
I dag er det ingen hemmelighet at menn og gutter befinner seg på toppen av en rekke dystre statistikker. Eksempler på dette er andelen som dropper ut fra videregående, andelen unge uføretrygdede og tilfeller av selvmord. Det er nedslående at 2 av 3 som begår selvmord, er menn og gutter.
Også opptakene til høyere utdanning går i menns disfavør. Ved fjorårets opptak hadde 123 studier kjønnskvotering. Av disse var hele 113 fordelsgivende til kvinner, mens resterende 10 var det for menn. Vi vet også at fedre ofte kommer uforholdsmessig dårlig ut i saker om samvær med felles barn. Alle de overnevnte sakene er presserende og alarmerende forhold som vi simpelthen er nødt til å adressere på vegne av menn, fedre og gutter.
En forhåpentlig unødvendig presisering er følgende: Dette innleggets formål og essens er på ingen måte å sette kjønnene opp mot hverandre. Alle kjønn har særdeles viktige saker å fremme. Jeg tror likevel at menn og gutters likestillingskamp i samfunnet er underkommunisert og for lite debattert. Det er nødvendig å ha flere tanker i hodet samtidig når temaet er likestilling i Norge.
Med dette ønsker jeg alle en flott markering av mannsdagen 2022!
Les også: Mener Trettebergstuen er på kollisjonskurs med menneskerettighetene
