Gratulerer med mannsdagen!

Mannsdagen er en dag for refleksjon, glede, ettertanke og meddelelse av viktige saker for menn, gutter og fedre, skriver Espen Oseid Danielsen. (Foto: Kelli McClintock.)
Mannsdagen er en dag for refleksjon, glede, ettertanke og meddelelse av viktige saker for menn, gutter og fedre, skriver Espen Oseid Danielsen. (Foto: Kelli McClintock.)
Alle kjønn har viktige saker å fremme. Jeg tror likevel at menn og gutters likestillingskamp er underkommunisert og for lite debattert. Her er noen eksempler på viktige saker for menn i 2022, skriver Espen Oseid Danielsen.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Justispolitisk talsperson for Partiet Sentrum, Espen Oseid Danielsen, skriver om Mannsdagen 2022.

Gratulerer så inderlig mye med den internasjonale mannsdagen, i dag den 19. november. Dette er en dag for refleksjon, glede, ettertanke og meddelelse av viktige saker for menn, gutter og fedre.

Jeg mener at mange utfordringer som menn kjenner på, blir både underkommunisert og bagatellisert. Denne dagen vil forhåpentligvis belyse noen av våre utfordringer i dagens samfunn. I dette innlegget ønsker jeg å fremlegge noen få, men viktige, saker hvor menn, gutter og fedre kommer uforholdsmessig dårlig ut.

Likestillingsloven

Likestilling- og diskrimineringsloven av 2018 sin formålsparagraf må revideres. Formålet med loven per i dag er å fremme likestilling, samt hindre diskriminering på grunn av blant annet kjønn, funksjonsnedsettelse, etnisitet og alder. Dette er å betegne som en selvfølge. Likevel har lovens formålsbestemmelse et aspekt ved seg som er urovekkende og betenkelig.

Loven tar nemlig særlig sikte på å bedre kvinners og minoriteters stilling i samfunnet. Utelukkende er jo dette naturligvis bra, men formuleringen undergraver menns posisjon i likestillingsdiskusjonen. Formålsbestemmelsen må endres slik at loven legger til rette for reell likestilling. Vi kan simpelthen ikke ha en diskriminerende likestillingslov. Eller?

Annonse

Les også: Ikke et rent mannsutvalg likevel

Ikke et nullsumspill

Vi er som samfunn også nødt til å tenke på hvordan vi tiltaler og omtaler menn og gutter generelt, og deres behov for likestilling spesielt. For hva er konsekvensen av at maskulinitet til stadighet blir omtalt som noe negativt og lite ønskelig? I noen henseender blir maskulinitet synonymt med et usunt maktbegjær. Jeg er genuint bekymret for at menn og gutter tilføres en form for resignasjon som samfunnet overhodet ikke er tjent med.

I dag er det ingen hemmelighet at menn og gutter befinner seg på toppen av en rekke dystre statistikker. Eksempler på dette er andelen som dropper ut fra videregående, andelen unge uføretrygdede og tilfeller av selvmord. Det er nedslående at 2 av 3 som begår selvmord, er menn og gutter.

Også opptakene til høyere utdanning går i menns disfavør. Ved fjorårets opptak hadde 123 studier kjønnskvotering. Av disse var hele 113 fordelsgivende til kvinner, mens resterende 10 var det for menn. Vi vet også at fedre ofte kommer uforholdsmessig dårlig ut i saker om samvær med felles barn. Alle de overnevnte sakene er presserende og alarmerende forhold som vi simpelthen er nødt til å adressere på vegne av menn, fedre og gutter.

En forhåpentlig unødvendig presisering er følgende: Dette innleggets formål og essens er på ingen måte å sette kjønnene opp mot hverandre. Alle kjønn har særdeles viktige saker å fremme. Jeg tror likevel at menn og gutters likestillingskamp i samfunnet er underkommunisert og for lite debattert. Det er nødvendig å ha flere tanker i hodet samtidig når temaet er likestilling i Norge.

Med dette ønsker jeg alle en flott markering av mannsdagen 2022!

Les også: Mener Trettebergstuen er på kollisjonskurs med menneskerettighetene

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å avdekke ukulturene, og gir deg de ekte kulturnyhetene. Avisen leverer modig og nyskapende kulturjournalistikk.


Shabana Rehman
Multikunstner
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi at jeg som borger vil følge debattene rundt kulturfeltet, fra ytringsfrihet til støtteordninger. Som privatperson vil oppleve, se og høre om kultur, og vite hva som skjer.


Torbjørn Røe Isaksen
Tidl. Arbeidsminister (H)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar