Slik bekjemper du emokratisk forfall i offentligheten

Menneskets sinn søker det som tjener dets overlevelse. Og for mange av våre forfedre har det nok vært en fordel å holde sannheten på avstand, skriver Eirik Kjønnøy. (Foto: Usman Yousaf.)
Menneskets sinn søker det som tjener dets overlevelse. Og for mange av våre forfedre har det nok vært en fordel å holde sannheten på avstand, skriver Eirik Kjønnøy. (Foto: Usman Yousaf.)
Et samfunn som fullstendig lar følelser undertrykke fornuft, kan ende i katastrofe. Her får du syv råd for å motstå emokratiet, skriver filosof Eirik Kjønnøy.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Filosof Eirik Kjønnøy skriver sin andre tekst i Subjekt om Emokrati.

For en måned siden skrev jeg om emokratiets årsaker her i Subjekt. Emokrati er en tendens i samfunnet som truer demokratiet innenifra. Det kjennetegnes av at følelser blokkerer for fornuften, som dermed forhindres fra å korrigere dem. Med andre ord er det ikke snakk om at man styres av følelser, men at følelser hindrer en i å bruke fornuften og tenke noenlunde klart.

Jeg skal her presentere syv punkter for hvordan man best mulig beskytter seg mot emokratiets påvirkning.

1 Vær forsiktig med å knytte standpunkter til din identitet. Eventuelt vær beredt på å ta feil

Når man uttaler seg hardt og bastant knytter man seg til standpunktene man erklærer. Man investerer deler av sin sosiale status og troverdighet i disse standpunktene. Dermed utsetter man seg også for muligheten for stor skam, om det skulle vise seg at man tar feil. Derfor bør man være forsiktig med å investere for mye i standpunkter. Og om man likevel gjør det, bør man være i stand til å trekke investeringene. Går man hardt ut, bør man også være i stand til å innrømme feil.

2 Vær bevisst dine følelser

Når man gjør en vurdering, spiller følelsene alltid inn i større eller mindre grad. Dette gjelder spesielt i spørsmål hvor man allerede har investert av egen troverdighet. Derfor er det svært viktig å ta sine følelser, sympatier, antipatier og så videre i betraktning når man skal vurdere hva som er tilfellet eller hva som er bra.

Annonse

Anstrenger man seg for å tilpasse vurderingene man gjør, til omgangskretsen? Tilpasser man meningene etter egen tilhørighet? For selv om man mener man er ganske så individualistisk og selvstendig, skal man ikke se bort ifra at ens flokkinstinkter manipulerer ens tanker til å være i overenstemmelse med omgivelsene.

3 Vær deg bevisst skylden og dens farer

Skyldfølelsen er en såpass sentral og betydningsfull følelse at den må behandles for seg selv. Skyldfølelsen består i at man føler man bør gjøre opp for noe og bøte på en skade. Skyld er med andre ord gjeld, som er en asymmetrisk relasjon som gjør at kreditoren kan kreve noe fra den forgjeldede.

Fokuset på skyld fører av den grunn til at folk heller ikke ønsker å innrømme feil, fordi det å ta feil blir som å ta på seg skyld. Skylden blokkerer sånn sett for selvkritikken og hindrer dermed både debatt og selvutvikling. Derfor bør man unngå å spille på skyldfølelse, og beskytte seg mot andres forsøk på å spille på skyldfølelse.

4 Ærlighet

For at de overnevnte punktene skal ha noen som helst verdi, er man nødt til å innrømme for seg selv sitt potensiale for selvbedrag. Det er ikke sånn at mennesket fra naturens side er innstilt på å søke sannhet.

Menneskets sinn søker det som tjener dets overlevelse, og for mange av våre forfedre har det nok vært en fordel å holde sannheten på avstand. Baksiden av medaljen er at selvbedraget kan føre oss inn i døden ved at vi ser vekk fra farer fordi vi der og da trenger ro. Derfor bør man være ærlig med seg selv og ta innover seg sitt potensiale for selvbedrag.

5 Se deg selv som en del av samfunnet

Dette kan for enkelte virke noe kontraintuitivt, da mytene om det sterke individ som handler fritt og uavhengig av omverdenen, er utbredt i det nyliberale samfunnet. Myten er imidlertid akkurat dette, en myte, og må behandles deretter. Ingen har laget språket de snakker og tenker med. Og ingen som ytrer seg, kan med rette påstå at de handler uavhengig av omverden, som deres ytringer er et bevis på at de på en eller annen måte ønsker en eller annen form for anerkjennelse fra.

Det vil også være vanskelig å bekjempe et samfunnsforhold som emokratiet, uten å ta innover seg at det er et fenomen som eksisterer i samfunnet, og ikke i individet. Derfor må man også forsøke å motvirke emokratiet i og rundt seg, selv om man må starte med seg selv.

6 Tren dømmekraften

Kjernen i emokratiet er at man hemmes i å vurdere klart. Derfor må man øve på å veie, som vil si å sammenligne for så å konkludere. Dette innebærer at man opererer med nyanser, og holder seg for god for den simple svart-hvitt-tenkningen som fordummer og polariserer. For å kunne sammenligne må man også kunne sette seg inn i andre perspektiver, slik at man vet hva man sammenligner noe med. Bare slik kan man fatte beslutninger på et mest mulig opplyst grunnlag.

I tillegg må man selvsagt ta innover seg de nevnte følelsenes påvirkning. Sist, men ikke minst må man bruke like mye tid på å fordøye og tenke over informasjonen man tar inn, som man bruker på å konsumere den. Noe annet blir som å spise proteinpulver uten å trene.

Les også: Denne svindleren representerer ikke først og fremst krypto-miljøet, men USAs politiske elite

7 Handling

Disse punktene må praktiseres. Det nytter ikke å ta standpunkt uten å ta tak. Funksjon går fremfor symbol, og skal man få gjort noe med emokratiet nytter det ikke bare å posere.

Målet er ikke å bygge identitet, men å oppnå resultat.

Les også: Emokratiet er en alvorlig samfunnstrussel

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar