Striden strekker seg tilbake til 60-tallet

Indisk mann brant seg til døde i språkprotest

Demonstranter setter fyr på en plakat som viser det hindiske alfabetet tidligere i år. Språkstriden i India strekker seg langt tilbake i tid. (Foto: Presse.)
Demonstranter setter fyr på en plakat som viser det hindiske alfabetet tidligere i år. Språkstriden i India strekker seg langt tilbake i tid. (Foto: Presse.)
En eldre mann i den sørindiske delstaten Tamil Nadu tente på seg selv i protest mot regjeringspartiets planer om å innføre hindi som språk i hele landet.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er En eldre mann i den sørindiske delstaten Tamil Nadu tente på seg selv i protest mot regjeringspartiets planer om å innføre hindi som språk i hele landet.

Språk er et sensitivt tema i India, der det snakkes flere hundre språk og dialekter, mens det gamle kolonispråket engelsk er hovedspråket for de nasjonale myndighetene. Delstatsmyndighetene bruker i hovedsak regionale språk.

Den siste folketellingen fra 2011 viser at under halvparten av Indias befolkning – snaut 44 prosent – snakker hindi.

Forrige måned ble det likevel meldt at en gruppe parlamentarikere ledet av innenriksminister Amit Shah, anbefalte å gjøre hindi til offisielt nasjonalt språk, også innen utdanning i tekniske fag som medisin og ingeniørstudier.

Statsminister Narendra Modi, en hindunasjonalist, har omtalt bruken av engelsk som «slavementalitet» og har fremmet bruken av indiske språk. Motstandere anklager Modi for å ville tvinge hindi på dem.

Annonse

Dette har særlig skapt sinne i sør, der de fleste språkene tilhører en helt annen språkfamilie.

– Til Modi-regjeringen: Slutt å tvinge på oss hindi. Hvorfor må vi velge hindi fremfor tamil med sin rike litteratur. Det vil påvirke ungdommens framtid, sto det på en plakat 85 år gamle M.V. Thangavel hadde med seg da han søndag helte bensin over seg selv og tente på, opplyser politiet i byen Salem.

Språkstriden har lange røtter i India. I sør skapte det varig mistro til regjeringspartiet Congress da det forsøkte å gjøre hindi til offisielt språk i hele landet på 1960-tallet.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar