– Blitt en moderne Rolodex

Journalister kan ha mye å tape dersom Twitter skulle forsvinne

Operasjonssentralen i Oslo er en av mange aktører som holder offentligheten og journalister oppdatert med hendelser i bybildet. Nic Newman fra Reuters Institute for the Study of Journalism mener at Twitter i dag er en svært viktig del av journalistikken. (Foto: Gorm Kallestad/NTB.)
Operasjonssentralen i Oslo er en av mange aktører som holder offentligheten og journalister oppdatert med hendelser i bybildet. Nic Newman fra Reuters Institute for the Study of Journalism mener at Twitter i dag er en svært viktig del av journalistikken. (Foto: Gorm Kallestad/NTB.)
Få vil tape så mye som journalister hvis Twitter forsvinner. De har gjort seg avhengige av et enormt tilfang av kilder og raske nyheter, mener medieeksperter.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er Få vil tape så mye som journalister hvis Twitter forsvinner. De har gjort seg avhengige av et enormt tilfang av kilder og raske nyheter, mener medieeksperter.

Spekulasjonene om plattformens framtid har florert siden milliardær Elon Musk i høst tok over Twitter. Noe av det første Musk gjorde var å sparke et stort antall ansatte og endre selskapets politikk. Mange mener endringene kan bety begynnelsen på slutten for den verdensomspennende tjenesten.

Nic Newman fra Reuters Institute for the Study of Journalism mener at Twitter i dag er en svært viktig del av journalistikken. Selv jobbet han i BBC da Twitter begynte å lage nyhetsbølger i 2008 og 2009.

– Twitter ble en moderne Rolodex (tidligere tiders roterende kartotek til oppbevaring av kontaktinformasjon). Det ble en helt ny måte å kontakte mennesker på, sier han og understreker at det åpnet en fantastisk mulighet for journalister.

Men Twitter ble også en konkurrent, og erstattet profesjonelle redaksjoner som kilder til siste nytt for publikum når terrorangrep, naturkatastrofer eller en hvilken som helst annen og oppsiktsvekkende hendelse inntraff.

Annonse

– Journalister innså at de ikke alltid ville være de som først brakte nyhetene ut til folk og at deres rolle kom til å bli annerledes – til mer å sette meldinger inn i større sammenheng og verifisering av nyhetene, sier Newman.

Strømmen av meldinger førte også til at journalister ble tvunget til å følge plattformen døgnet rundt for å fange opp kunngjøringer fra politikere og kjendiser. Mest kjent ble etter hvert den beryktede tvitringen sent på kvelden og tidlig om morgenen fra USAs tidligere president Donald Trump, hvis ville tvitring nok fratok hundrevis av journalister nattesøvnen.

Ikke så viktig

Faktisk.no som jobber med informasjonsinnhenting fra åpne kilder på nett og faktasjekking av påstander, mener imidlertid at Twitter ikke er så viktig for dem når de skal faktasjekke påstander.

– Påstander har begrenset spredning på Twitter, her er Facebook viktigere, sier fungerende redaksjonssjef og faktasjekker Geir Molnes i en kommentar til NTB.

– Twitter blir et supplement, ikke der vi leter etter feilinformasjon selv om vi kan bruke Twitter i forbindelse med at vi har startet en faktasjekk, legger han til.

Molnes mener Twitter er et viktig verktøy for å finne ut hva som skjer i ulike fagmiljøer, og forteller at plattformen ble mye brukt av Faktisk.no under pandemien. Twitter kan også være viktig for å få oversikt over samfunnsdebatter.

– Det er et viktig verktøy for å holde seg orientert og for å finne kilder, sier han.

For avhengig?

Noen mener at det vil være en fordel for journalistikken å ikke å være så avhengig av én plattform.

New York Times-spaltist Farhad Manjoo var talerør for mange da han i 2019 skrev at «Twitter ødelegger amerikansk journalistikk». Han mente at avhengigheten førte til gruppetenkning og at «Twitter kortsluttet journalistiske instinkter».

Han påpekte at plattformen favoriserer de mest høylytte og at mer moderate og grupper som ikke tilhører eliten, kommer til kort.

– Debattene som skjer på Twitter er i stor grad elitens debatter. Det har definitivt vært et problem i redaksjonene, skrev Newman.

Mathew Ingram, spesialist på digitale medier ved Columbia Journalism Review, mener at synet på verden kan bli forvrengt hvis man i stor grad baserer seg på Twitter. Han setter imidlertid lit til at journalister er kunnskapsrike nok til å takle denne forvrengningen.

– Journalister har likevel blitt utsatt for en stor bølge av desinformasjon og trakassering, mener han.

Til tross for at Musks overtakelse har ført til mange spådommer om plattformens endelikt, tror mange at den vil overleve.

– Jeg tror ikke det er så sannsynlig at Twitter vil forsvinne, sier Stephen Barnard, sosiolog ved Butler University i USA.

Men han mener at journalister har god grunn til å frykte det.

– Journalister ville miste tilgangen til det som for mange er et veldig stort, kraftig og mangfoldig sosialt nettverk, sier Barnard.

– Det er ingen klare arvinger på dette området, mener han.

Ikke veldig bekymret

Ingram mener at det ikke bare ville være negativt. – På den positive siden vil det kunne føre til at journalister vender tilbake til mer tradisjonelle måter å undersøke og rapportere på, sier han.

– Kanskje det ville vært en god ting, legger han til.

Geir Molnes er ikke så bekymret for at Twitter skulle kollapse.

– Jeg tror egentlig bare det vil oppstå nye plattformer – der samme type informasjon vil bli delt, som kanskje plattformen Mastodon. Men det vil selvsagt være en omstillingsfase, sier han til NTB.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi at jeg som borger vil følge debattene rundt kulturfeltet, fra ytringsfrihet til støtteordninger. Som privatperson vil oppleve, se og høre om kultur, og vite hva som skjer.


Torbjørn Røe Isaksen
Tidl. Arbeidsminister (H)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar