– Hvor mange egyptere har råd til å reise til London?

Egypt krever at British Museum returnerer Rosettasteinen

Inskripsjonene på den svarte granittplaten førte til gjennombrudd i arbeidet med å tyde gamle egyptiske hieroglyfer. Steinen ble fjernet fra Egypt av britiske imperiestyrker i 1801.(Foto: The British Museum via AP.)
Inskripsjonene på den svarte granittplaten førte til gjennombrudd i arbeidet med å tyde gamle egyptiske hieroglyfer. Steinen ble fjernet fra Egypt av britiske imperiestyrker i 1801.(Foto: The British Museum via AP.)
Debatten om hvem som eier historiske gjenstander, har vært en økende utfordring for museer over hele verden. Nå er det British Museum som er under press.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er Debatten om hvem som eier historiske gjenstander, har vært en økende utfordring for museer over hele verden. Nå er det British Museum som er under press.

British Museum har nemlig Rosettasteinen. Det er en granittblokk fra oldtidens Egypt der samme tekst er hogd inn med tre forskjellige skrifter: Hieroglyfer, demotisk og gammelgresk. Innskripsjonene på den svarte granittplaten førte til gjennombrudd i arbeidet med å tyde gamle egyptiske hieroglyfer. Steinen ble fjernet fra Egypt av britiske imperiestyrker i 1801.

Rosettasteinen er den gjenstanden som de fleste vil se når de besøker museet i London.

I høst markerer også Storbritannias største museum 200-årsjubileet for dechiffreringen av hieroglyfer. Men denne markeringen har ikke falt i god jord i Egypt, der tusenvis av mennesker nå krever at steinen må returneres.

– Det at British Museum har valgt å beholde steinen, blir sett på som et symbol på det vestlige, kulturelle overtrampet mot Egypt, mener egyptolog Monica Hanna, som er dekan ved Arab Academy for Science, Technology & Maritime Transport. Hun står bak en av begjæringene om å få steinen tilbake til Egypt.

Annonse

Langt tilbake i tid

Funnet av Rosettasteinen går langt tilbake i tid. Etter Napoleon Bonapartes militære okkupasjon av Egypt, fant franske forskere steinen i 1799 i den nordlige byen Rashid, av franskmennene kalt Rosetta.

Da britiske styrker beseiret franskmennene i Egypt, ble steinen og over et dusin andre antikviteter overlevert britene i henhold til en avtale om overgivelse fra 1801 mellom generaler på de to sidene.

Siden den gang har Rosettasteinen vært i British Museums forvaring.

Hanna har samlet 4200 underskrifter til kravet om utlevering og sier at steinen ble beslaglagt ulovlig og utgjør et «krigsbytte».

Påstanden gjentas i et nesten identisk krav fra Zahi Hawass, Egypts tidligere minister for antikvitetssaker. Her har over 100.000 mennesker underskrevet. Hawass hevder at Egypt ikke hadde noe å si da avtalen fra 1801 ble inngått.

British Museum tilbakeviser dette. Museet hevder at 1801-traktaten inkluderer signaturen til en representant for Egypt. Det vises til en osmansk admiral som kjempet sammen med britene mot franskmennene.

Den osmanske sultanen i Istanbul var formelt herskeren over Egypt på tidspunktet for Napoleons invasjon.

Museet påpeker også at Egypts regjering ikke har sendt inn en forespørsel om tilbakelevering.

Hatt enorm betydning

Den originale Rosettasteinen har hatt enorm betydning for egyptologien, de vitenskapelige studiene av oldtidens Egypt. Steinen ble skåret ut i det 2. århundre fvt. og inneholder et dekret knyttet til et oppgjør mellom den da regjerende kongeslekten Ptolemeier og en sekt av egyptiske prester.

Dekretet var skrevet i tre oversettelser; hieroglyfer, demotisk og gammelgresk.

Gjennom kunnskap om gammelgresk var forskerne i stand til å tyde de hieroglyfiske symbolene. Det var den franske egyptologen Jean-François Champollion som til slutt knekte koden for språket i 1822.

– Forskere hadde lenge håpet at de skulle finne en tospråklig tekst skrevet på et kjent språk, forteller Ilona Regulski, leder for egyptisk skriftlig kultur ved British Museum.

En av mange gjenstander

Rosettateinen er bare en av mer enn 100.000 egyptiske og sudanske historiske gjenstander som finnes i British Museum. Svært mange antikvitetene ble overført til Storbritannia under deres kolonistyre i perioden mellom 1883 og 1953.

De siste årene er det blitt stadig mer vanlig at museer og private samlere returnerer gjenstander til opprinnelsesland. Ofte skjer det etter rettsavgjørelser, andre ganger gjennom frivillige løsninger. Tilbakeleveringen kan i noen tilfeller symbolisere en slags soning for historiske overgrep.

Men vestlige museer som forsøker å rettferdiggjøre at de beholder andre lands skatter, peker ofte på sine overlegne fasiliteter og at de har høye besøkstall. De kan også vise til at gjenstander kan gå tapt under uro eller krig i opprinnelseslandene, som for eksempel i Irak og Syria, der mange antikviteter er blitt ødelagt på grunn av krigshandlinger og tyveri.

Under det folkelige opprøret i Egypt i 2011, som førte til at diktator Hosni Mubarak ble avsatt, så man en stor økning i smugling av antikviteter i tiden etter.

Det har også vært meldt om uansvarlig håndtering av Egypts historiske skatter. I 2015 skadde trolig renholdere skjegget til den 3,300 år gamle masken til Tutankhamon. I sin iver etter å reparere skaden brukte en ansatt det knallharde stoffet epoksy og påførte dermed den unike antikviteten enda større skade.

Nytt, egyptisk museum

Men president Abdel Fattah al-Sisis regjering har de siste årene investert tungt i å sikre landets antikviteter oldtidsgjenstander.

Egypt har også lykkes med å få tilbakeført tusenvis av internasjonalt smuglede gjenstander og planlegger å åpne et nytt, topp moderne museum hvor titusenvis av gjenstander kan oppbevares. Grand Egyptian Museum har vært under bygging i godt over et tiår.

Egypts overflod av gamle monumenter, fra pyramidene i Giza til de ruvende statuene av Ramses II og hustruen Nefertari ved tempelanlegget Abu Simbel ved grensen til Sudan, er solide turistmagneter og en viktig inntektskilde for Egypt.

For Hanna er egypternes rett til gjenstander fra sin egen historie likevel det viktigste.

– Hvor mange egyptere kan reise til London eller New York, spør hun retorisk.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen