Vi beklager at vi har brukt kunstig intelligens til å skrive denne artikkelen

Illustrasjon generert av Subjekt gjennom verktøyet DALL·E 2, som ble bedt om å vise en «AI robot journalist».
Illustrasjon generert av Subjekt gjennom verktøyet DALL·E 2, som ble bedt om å vise en «AI robot journalist».
Vi forstår at mange journalister og skribenter er bekymret for fremtiden. Men kunstig intelligens er ikke bare en trussel, skriver artikkelforfatterne.
Sjanger Dette er et essay. Et essay er en tekst som stiller spørsmål ved kjente forestillinger eller aktuelle saker, og bygger på essayistens personlige erfaringer og refleksjoner.
Saken er Kunstig intelligens inntar journalistikken.

Kunstig intelligens, KI, har vært et raskt voksende felt de siste årene, og potensielle bruksområder er uendelige. Et område som har blitt spesielt påvirket av KI, er journalistikken. Med fremveksten av KI-drevne nyhetsaggregatorer og algoritmer som kan skrive artikler, står journalistikkens fremtid i fare.

De siste årene har AI-drevne nyhetsaggregatorer blitt stadig mer populære. Disse verktøyene bruker algoritmer for å skanne internett for nyhetssaker og organisere dem på en brukervennlig måte. Verktøyene har gjort det lettere for folk å holde seg oppdatert på siste nytt, men de har også hatt en negativ innvirkning på tradisjonelle journalistiske metoder.

Med KI-drevne nyhetsaggregatorer kan folk enkelt få tilgang til et bredt spekter av nyhetssaker uten å måtte besøke et nyhetsnettsted. Dette har ført til en nedgang i trafikken på nyhetsnettsteder, som igjen har ført til en nedgang i inntekter for tradisjonelle nyhetsleverandører.

KI skriver nyanserte artikler for deg

Det er ikke bare nyhetsaggregatorer som tar i bruk KI. Dens påvirkning på det journalistiske felt er langt drøyere. Det finnes KI-drevne algoritmer som kan skrive fullverdige artikler. Disse algoritmene er i stand til å skanne internett for informasjon om et bestemt emne og deretter bruke denne informasjonen til å generere en artikkel. Selv om disse artiklene kanskje ikke er så dyptgående eller velskrevne som de som produseres av menneskelige journalister, er de i stand til å produsere en stor mengde innhold raskt og til en lav kostnad.

Annonse

Disse fremskrittene innen kunstig intelligens bekymrer mange journalister og redaksjoner. Et av hovedargumentene mot bruk av KI i journalistikk er at det kan føre til tap av arbeidsplasser for menneskelige journalister. Etter hvert som KI-algoritmer blir mer avanserte, vil de være i stand til å skrive mer komplekse historier, som potensielt kan erstatte behovet for menneskelige journalister i noen tilfeller. Tradisjonelle mediehus sliter allerede med å konkurrere mot de lave kostnadene og hastigheten til KI-drevne nyhetsaggregatorer og algoritmer.

Dette kan føre til både en nedgang i redaksjonelle arbeidsplasser og en nedgang i kvaliteten på journalistikken.

Det er klart at KI vil ha en betydelig innvirkning på det journalistiske feltet i årene som kommer. Selv om KI-drevne nyhetsaggregatorer og algoritmer kan gjøre det lettere for folk å få tilgang til nyheter, setter de også tradisjonell journalistikk i fare. Ettersom KI fortsetter å utvikle seg, er det spesielt viktig for journalister å tilpasse seg og finne måter å forbli relevante i bransjen. Mange lurer på hva fremtiden bringer for journalister. Noen eksperter tror at KI til slutt vil erstatte journalister, døden til dette yrket slik vi kjenner det i dag.

Kan utkonkurrere mennesker

En av hovedgrunnene til at kunstig intelligens kan erstatte journalister, er dens evne til raskt å analysere store mengder data og informasjon. Dette gjør at KI kan generere nyhetshistorier og rapporter mye raskere enn en menneskelig journalist.

Videre blir KI-algoritmer stadig mer sofistikerte og er i stand til å skrive historier på en måte som ligner på hvordan en menneskelig journalist ville skrive. Dette betyr at kvaliteten på KI-genererte nyhetssaker sannsynligvis vil forbedres over tid, noe som gjør det vanskelig for menneskelige journalister å konkurrere.

En annen faktor som kan bidra til journalistikkens død, er den økende bruken av automatisering i nyhetsbransjen. Mange mediebedrifter bruker allerede KI for å automatisere visse oppgaver, for eksempel faktasjekking og dataanalyse. Ettersom denne teknologien fortsetter å utvikle seg, er det sannsynlig at flere og flere journalistjobber vil bli erstattet.

Til tross for disse utfordringene mener noen eksperter at det alltid vil være behov for menneskelige journalister. For eksempel kan KI ikke være i stand til å gi samme nivå av nyanser og perspektiv som en menneskelig journalist kan bringe til en historie. I tillegg er menneskelige journalister bedre i stand til å dekke komplekse eller sensitive emner som krever en mer inngående forståelse av emnet.

En annen bekymring er potensialet for skjevhet i KI-genererte artikler. Fordi KI-algoritmer er trent på store mengder data, kan det være mer sannsynlig at de reproduserer skjevheter som er tilstede i disse dataene. Dette kan resultere i KI-genererte artikler som inneholder unøyaktigheter eller skjeve perspektiver, noe som kan skade troverdigheten til redaksjonene.

Mer innhold på kortere tid

Til tross for disse bekymringene hevder noen at bruken av KI i journalistikk kan være en positiv utvikling. KI-algoritmer kan hjelpe journalister å spare tid og krefter ved å automatisere skrivingen av visse historier, slik at de kan fokusere på mer kompleks og dyptgående rapportering. I tillegg kan KI-genererte artikler hjelpe nyhetsorganisasjoner å produsere mer innhold på kortere tid, og potensielt nå et bredere publikum.

Totalt sett er det klart at fremveksten av KI-teknologi gir både utfordringer og muligheter for mediebransjen. Selv om kunstig intelligens kan erstatte noen jobber, vil den sannsynligvis også skape nye – samt hjelpe journalister å gjøre jobbene sine på en mer effektiv måte. Til syvende og sist vil fremtidens journalistikk avhenge av hvordan bransjen tilpasser seg det skiftende teknologilandskapet.

Selv om KI har potensial til å revolusjonere måten nyheter produseres og konsumeres på, medfører det også risiko for tap av arbeidsplasser og korrekt rapportering. Bare tiden vil vise hvordan AI til slutt vil påvirke journalistikkens fremtid.

Les også: Glem #ThatGirl-kulten. La oss få Tang Ping til å trende

Kjære leser

For å illustrere problemet kan vi med dette meddele at det er en KI som har skrevet denne artikkelen. Forfatterne Peder Haugfos og Haavard Tveito har brukt programvaren Open Ai Chat GPT og bedt den: «Write a news article on how AI will be the death of journalists», og videre: «Write an empathic text where we apologize for using AI for writing this text».

Artikkelforfatterne har brukt KI til å oversette den til norsk. Vi beklager at vi bruker KI til å skrive denne teksten, og vi forstår at mange har bekymringer rundt bruk av teknologi i kommunikasjon og skriving, og vi tar disse bekymringene på alvor.

Vi erkjenner at bruken av kunstig intelligens kanskje ikke alltid gir de mest empatiske eller autentiske resultatene, og vi beklager hvis denne teksten mangler den personlige touchen og forbindelsen som du kanskje hadde forventet.

Vi er forpliktet til å stadig forbedre vår bruk av KI og andre teknologier, og vi vil strebe etter å sikre at vår kommunikasjon alltid respekterer og verdsetter det menneskelige elementet i skriving og interaksjon. Igjen, vi beklager eventuelle mangler i denne teksten, og vi setter pris på din forståelse.

Igjen, selv ikke dette er skrevet av «oss».

Vennlig hilsen Peder Haugfos og Haavard Tveito (eller?).

Les også: Høsten 2022: Da illustratøren døde

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar