– Viktig for språkutviklingen

39 millioner i støtte til samiske aviser

– Støtten bidrar til å gjøre de samiske skriftspråkene mer synlige. Disse avisene spiller en viktig rolle for den samiske språkutviklingen, sier Hanne Nistad Sekkelsten, direktør i juridisk og regulatorisk avdeling i Medietilsynet. (Foto: Heiko Junge/NTB.)
– Støtten bidrar til å gjøre de samiske skriftspråkene mer synlige. Disse avisene spiller en viktig rolle for den samiske språkutviklingen, sier Hanne Nistad Sekkelsten, direktør i juridisk og regulatorisk avdeling i Medietilsynet. (Foto: Heiko Junge/NTB.)
Medietilsynet har fordelt 39 millioner kroner i støtte til aviser som har den samiske befolkningen i Norge som hovedmålgruppe.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er Medietilsynet har fordelt 39 millioner kroner i støtte til aviser som har den samiske befolkningen i Norge som hovedmålgruppe.

De fire avisene Ávvir, Ságat, Snåsningen og NordSalten Avis får støtte i 2022.

– Støtten bidrar til å gjøre de samiske skriftspråkene mer synlige. Disse avisene spiller en viktig rolle for den samiske språkutviklingen, sier Hanne Nistad Sekkelsten, direktør i juridisk og regulatorisk avdeling i Medietilsynet.

Dagsavisen Ávvir får 20,3 millioner kroner og dagsavisen Ságat får 17,2 millioner kroner i produksjonsstøtte. Ávvir utkommer på nordsamisk, mens Ságat i hovedsak skriver på bokmål.

Avisene har den samiske befolkningen som hovedmålgruppe, noe som er et vilkår for å få produksjonsstøtte.

Annonse

– Det er en etablert politikk og forvaltningspraksis at aviser kan regnes som samiske og få tilskudd etter ordningen selv om de skriver på norsk. Dette er blant annet grunngitt med at store deler av den samiske befolkningen ikke kan lese samisk, sier Sekkelsten.

I tillegg får Snåsningen nesten 700.000 kroner for innstikk på sørsamisk, mens NordSalten Avis får 870.000 for innstikk på lulesamisk.

Ifølge Språkrådet snakker mellom 10.000 og 20.000 personer i Norge nordsamisk. Andre anslag er opp mot 30.000. Antallet lulesamisktalende er anslått til rundt 500. Sørsamisk snakkes av noen hundre personer til sammen i Norge og Sverige.

Sist gang spørsmål om etnisitet og språk var med i den norske folketellingen, var i 1970. Den gang svarte i alt 10.535 personer at de hadde samisk som førstespråk, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar