Når klimaaktivister blir stadig mer radikale og voldelige, er det viktig for resten av oss å ikke miste perspektivet i klimadebatten.
Uten fossil energi ville verden vært i dyp fattigdom. I 1820 var det én milliard mennesker i verden, og 89 prosent av befolkningen levde i ekstrem fattigdom. I dag er det åtte milliarder mennesker i verden, og under ti prosent lever i ekstrem fattigdom. Denne nedgangen i global fattigdom er den største prestasjonen i menneskets historie. Den fossile økonomien har løftet milliarder ut av fattigdom, og 50 prosent av verdens befolkning er i dag avhengige av fossil kunstgjødsel til matproduksjon.
Klimaendringene er et problem, men det er ikke et «massemordsprosjekt» – slik aktivistene i Stopp Oljeletingen omtaler det som. Ifølge FNs klimapanel ville verdens velferd uten klimakrisen sannsynligvis økt med 450 prosent frem mot år 2100. Skader fra klimaendringene vil kun minske dette til 434 prosent. Klimaendringene gjør altså bare at verden blir veldig mye bedre, litt mindre raskt!
Eventyrlig dumskap
Å følge EUs klimapolitikk er som eventyret om de tre små grisene. Den første EU-grisen legger ned atomkraft og kullkraft, og har redusert gassproduksjonen fra 243 milliarder kubikkmeter i 2000 til knappe 44 milliarder kubikk meter i 2019. Og når energi-stråhuset har falt, klager EU over hvor forferdelig egoistisk den eldste grisen Norge er, som fortsatt har sin gassproduksjon som nå holder liv i EU.
Den andre EU-grisen jobber for å avvikle egen matproduksjon. Nederland har allerede satt i livet en plan om å legge ned 3.000 gårder. Sri Lanka forsøkte en slik politikk våren 2021 ved å forby kunstgjødsel. Resultatet var at eksporten og inntekten fra te ble halvert. Risproduksjonen falt, og økte behovet for import. Men hva skulle de betale importen med? Manglende kunstgjødsel veltet i løpet av måneder en av Asias mest blomstrende økonomier.
Hvis vi først lefler med ord som «massemordprosjekt», så forestill deg EUs politikk på en global skala.
Kulde er skumlere enn varme
Vi hører mye i mediene om hetebølger, og fargene på kartet til værmeldingen er endret fra grønt/blått til rødt/lilla, for å virkelig banke krisen inn. Men kulde er langt dødeligere enn hete. Hetebølger dreper rundt 600.000 hvert år. Men 8 ganger så mange, totalt 4,5 millioner dør årlig av kulde. Noe EU vil oppdage i vinter, når estimerte 150.000 borgere vil dø på grunn av den selvpåførte energifattigdommen.
En studie fra The Lancet viser at temperaturøkningen fra 2000 til i dag har medført at 116.000 flere mennesker har dødd av hete. Samtidig har temperaturøkningen medført at 283.000 færre mennesker har dødd av kulde. Alle dødsfallene kunne for øvrig vært unngått med tilgang til billig energi og klimaanlegg.
I løpet av det siste århundret har årlige klimarelaterte dødsfall gått ned med mer enn 96 prosent. Samtidig har verdens befolkning nesten firedoblet seg. Flom, orkaner og at land synker i havet, hindrer ikke Florida, California og Nederland fra å blomstre. Det er fattigdom som er det virkelige problemet i verden.
Sement og stål
Vår velstand og teknologi har vesentlig redusert de negative effektene av klimaet. Sement og stål er bokstavelig talt fundamentet for vår sivilisasjon. Ikke noe annet materiale er så billig og sterkt som stål, og ikke noe så egnet til infrastruktur som betong (ofte armert med stål). Og begge er produsert med store mengder fossile brennstoff – fra maskinene i gruvene, til transport, produksjon og konstruksjon.
Bare se på den såkalte «grønne» teknologien: Vindmøller er bygget på betongfundament, tårnet og maskinen er av stål og bladene er av plastblanding. De er produsert av stålmaskiner, fraktet av dieselbiler og satt opp av stålkraner. Tilsvarende for elbiler. Én enkelt elbil krever gruvedrift av 225 tonn råmateriale, som må utvinnes, fraktes, behandles og bygges. Alt avhengig av fossilt brennstoff.
Ingen teknologi eksisterer i dag til å erstatte dette, og verdens etterspørsel vil bare øke, særlig i fattige land.
Ny teknologi
Det er estimert at verdens energibehov sannsynligvis vil øke med 124 prosent innen 2100. Selv fossil energi vil ikke være nok til å dekke behovet. EUs politikk er som å tilnærme seg sultkatastrofer ved å spise mindre og sende restene til fattige. I stedet fikk vi på 1970-tallet den grønne revolusjonen, en utvikling av nye, høytytende plantesorter, især av ris, hvete og mais som mangedoblet matproduksjonen i utviklingsland.
På 1800-tallet ble transport og frakt utført av hester, noe som resulterte i «den store hestemøkk-krisen». Løsningen ble ikke å ødelegge økonomien ved å forby hester, men innovasjon av motorvognen. Smogproblemet i storbyene ble ikke løst ved å forby biler, men teknologisk nyvinning av katalysator.
Om vi bryr oss om klimaendringene, må vi endre kurs. Energifattigdom, ødelagt økonomi og hungersnød vil ikke hjelpe noen. Det eneste som kan hjelpe oss, er ny og bedre teknologi. Menneskeheten har gjennom historien kontinuerlig møtt truende katastrofer med innovasjon og teknologisk utvikling. Andelen av rike lands BNP investert i forskning og utvikling har imidlertid blitt halvert siden 80-tallet.
Ifølge flere av verdens beste klimaøkonomer og tre nobelprisvinnere i økonomi bør vi femdoble investering i forskning for å løse klimaproblemet. Dette vil likevel bare koste 1/6 av de milliardene verden i dag bruker på ineffektiv symbolpolitikk.
Hvis vi investerer i fjerde generasjons atomkraft, vil de konkurrere ut fossilt brensel av seg selv. Om vi knekker koden for fusjonskraft, er det et kvantesprang mot en grønn fremtid. Om vi innoverer frem olje fra alger, får vi klimanøytral olje. Steinalderen stoppet ikke fordi vi gikk tom for stein. Den ble erstattet av bedre teknologi.
Les også: En villet krise: Strømmen og drømmen om dårligere tider
Fiasko
Cirka tre milliarder av verdens befolkning lager fortsatt mat og holder varmen via skitten energi, som å brenne møkk, papp og ved. Denne forurensingen av inneklimaet tilsvarer å røyke to pakker sigaretter daglig, og står for over fire millioner dødsfall årlig.
Neste generasjon kraft kan løfte denne delen av verdens befolkning ut av fattigdom, samtidig som det bedrer både nærmiljø og klima. Dette vil være en langt bedre løsning, spesielt for de fattige, enn å øke kostnadene på fossilt brensel.
Å finne gjennombruddene som vil drive resten av det 21. århundre fremover, kan kreve ett tiår, eller det kan ta fire. Men ingen andre reelle løsninger foreligger, og vi har allerede hatt tre tiår med spektakulær fiasko ved å følge EUs linje.
Les også: Dommedagskulten må stanses
