I år 2000 ledet jeg et mangfoldsprosjekt i norsk næringsliv, der det kom folk fra alle slag: by og land, tradisjonelle og moderne. Kim Friele ble invitert for å snakke om homoer og sånt, på temakonferansen om seksuell orientering.
På podiet satt en eldre, litt sammensunket erkebergenser på en enkel krakk og fortalte om sin kamp for å kunne leve et verdig liv. Salen var knepptyst, på grensen til andektig.
For å gjøre en lang historie kort: Kim giftet seg, og da hun kom til bryllupsnatten, spisset vi alle ører. Mannen gjorde seg klar, og hun kikket på «det der». «Det kunne jeg ikke», sa hun. Ikke et menneske i salen mente at hun skulle påtvinges en kropp hun faktisk ikke tente på. Hva er det som har skjedd de siste 20 årene?
Heteronormativitet
Se for deg et heteroseksuelt sjekkested anno 2022. En dritings type legger an på en jente som står i baren og henger, gjerne sammen med noen venninner. «Stikk!» roper de i kor, og han tar hintet. Seksuell trakassering snakker i klartekst, selv i fylla. Men dette gjelder ikke for alle.
Nylig har det stått et sjøslag på Twitter mellom likestillingsminister Anette Trettebergstuen og noen lesbiske damer om tilnærminger og press på skeive utesteder. Unge lesbiske jenter utsettes seksuell trakassering, er påstanden. Nå med transkvinner som krenkerne. Om den lesbiske tillater seg å reagere omtrent som heterofile kvinner, gjelder det andre regler der.
I dette lyset er det påfallende hvor høylydt de som praktiserer et tradisjonelt heteroseksuelt tenningsmønster, uttaler seg om minoriteten. Den lesbiske anklages for å være transfobisk om hun påstår noe så enkelt som at hun ikke tenner på pikk.
Uten en eneste refleksjon over sin egen heteroseksuelle tilværelses ualminnelige letthet. Derav begrepet heteronormativiet, som altså har blitt et ord tømt for mening. Majoritetens queer-forsvarere kan med den selvfølgeligste rett fortelle den lesbiske at hun heretter har å forholde seg til det tenningsmønsteret hun nå har blitt tildelt. Mens de selv fortsetter å ligge som de alltid har gjort.
De som avviker fra queer-ideologien, stemples som transfobiske dinosaurer, hatefulle og forkastelige. Kristenfolket og psykiaterne i Kim Frieles rettighetskamp var som et teselskap i forhold. Nå må en professorer i biologi som hevder at naturen har utstyrt oss med to kjønn, stå skolerett.
Total forvirring
Jeg er usikker på om det var dette Judith Butler så for seg da hun skrev «Gender Trouble» (1992), men tenningsmønster og fruktbarhet er ikke det denne teorien handler om. Faktisk setter dette den på en prøve. Noe som burde påkalle aktsomhet, og vilje til debatt.
Kvinner som i dag bekjenner seg til Kim Frieles narrativ, er som kanarifuglen i gruvene. Til slutt skrek likestillingsministeren til disse voksne lesbene på Twitter «Kan dere slutte?!»
Med andre ord: hold kjeft og pell dere ut av min gruve. Der slukker lampen, la mørket bli lys. Så fortsetter likevel lesbedamene å kvitre.
På byens skeive utesteder og i den bevegelsen som tradisjonelt har kjempet for lesbiskes rettigheter, har det utviklet seg en ukultur. Feil tenningsmønster gir moralpolitiet all rett til å gripe inn. Når penis støter mot livmortappen, ligger en lesbisk kvinne med en kvinne, mens en heteroseksuell kvinne ligger med en mann. Forvirringen er total.
Kvinner med kondom
Spiren til den moderne homokampen startet en gang på 50-tallet, med en undersøkelse av seksuell praksis blant amerikanske soldater, den såkalte Kinsey-rapporten. Et tiår seinere ble hans ideer omfavnet av nettopp Kim Friele, i hennes og bevegelsens likestillingskamp.
I år er det nøyaktig 50 år siden skammens plett, § 213, ble slettet, og sex mellom menn gjort lovlig. Kim hadde en helt egen patos når hun snakket om «vi» og «oss». I dette fellesskapet var det utenkelig at heteroseksuelle skulle mene noe som helst. Det var også nærmest tabu å skitne til Kims «reine» narrativ. Som jente tente hun kun på jenter, og som voksen kvinne tente hun kun på kvinner, og hun definerte seg som «rein» homofil, i tråd med datidens definisjon.
Kims liv og fortelling ble på den måten også homobevegelsens narrativ, helt til den nye queer-ideologien gjorde seg til vår tids hippeste religion. I dag vet jeg ikke en gang om man ville tåle å ha Kims fortelling om mannen og «det der» på et museum, for ikke å snakke om på et kunstmuseum.
Det jeg også merker meg, er at Helseutvalget, som før het Helseutvalget for homofile og lesbiske, nå har endret sine råd til kvinner som har sex med kvinner. Der har det dukket opp anbefalinger om bruk av prevensjon. En kvinne som ligger med en kvinne som må bruke kondom for ikke å gjøre henne gravid, var det ikke det vi kalte heteroseksualitet før?
Les også: Må barn paradere med sadomasochister for at homofile skal få like rettigheter?
To sårbare grupper
Homobevegelsen og transbevegelsen, som har sprunget ut av førstnevnte, er begge rettighetsbevegelser. Det handler om seksuelle minoriteter i en kamp med majoriteten for å bli godtatt «som vi er», slik at vi kan leve «som oss selv». Hvem kan stå opp mot noe slikt – i dag? Så har mynten fremdeles to sider.
Slik jeg kjenner homobevegelsen, har det aldri vært rom for ambivalens, og dette burde kanskje de i majoriteten som hyller Pride, reflektere litt over. Tvil forvirrer majoriteten, heter det i minoriteten. Dere skal ikke tvile, dere skal forstå vår sak uten motforestillinger. Hvis ikke stempler vi dere som fobiske dinosaurer som toget har gått fra.
Innad i minoriteten kan det også bli trangt. Det narrativet som skitner til budskapet, vil alltid bli slått ned. Til dags dato har jeg til gode å se homobevegelsen ta på alvor alle de lidelsene lesbiske kvinner har vært utsatt for, i form av seksuelle overgrep og trakassering.
I en undersøkelse nylig om skilsmisser i samkjønna forhold, ble forskerne tatt på sengen av resultatene. Lesbiske skiller seg mye hyppigere enn homofile menn.
Kan det tenkes at det lesbiske livet rommer en sårbarhet som likestillingsminister Trettebergstuen burde vise samme varsomhet for, som hun nå viser trans. Det er her snakk om to sårbare grupper, ikke bare én.
Les også: Tilhengere av skeiv teori som vil oppløse «samfunnets normer», bør tenke over konsekvensene
