– Like trygt å gå på kino

109 år med statlig forhåndskontroll av kinofilmer er historie

Fra 1. januar, etter 109 år med statlig forhåndskontroll, er det nå distributørene selv som setter aldersgrenser på filmene før de vises på kino – på samme måte som for eksempel TV 2 og NRK gjør for TV-program. (Foto: Berit Roald/NTB.)
Fra 1. januar, etter 109 år med statlig forhåndskontroll, er det nå distributørene selv som setter aldersgrenser på filmene før de vises på kino – på samme måte som for eksempel TV 2 og NRK gjør for TV-program. (Foto: Berit Roald/NTB.)
1. januar overtok distributørene ansvaret for å sette aldersgrense på kinofilmer. – Skal bli like trygt som før å ta med ungene på kino, mener Medietilsynet.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er 1. januar overtok distributørene ansvaret for å sette aldersgrense på kinofilmer. – Skal bli like trygt som før å ta med ungene på kino, mener Medietilsynet.

Fra 1. januar, etter 109 år med statlig forhåndskontroll, er det nå distributørene selv som setter aldersgrenser på filmene før de vises på kino – på samme måte som for eksempel TV 2 og NRK gjør for TV-program.

Det er Medietilsynet , som tidligere har hatt ansvaret med å fastsette aldersgrense på kinofilmer, som får ansvar for å føre tilsyn med at bestemmelsene i loven blir overholdt.

– Vi skal passe godt på slik at det blir like trygt som før å ta med ungene på kino, sier Hanne Nistad Sekkelsten, direktør for juridisk og regulatorisk avdeling i Medietilsynet.

Det var avholdspolitiker Arne Halgjem og kvinnesakspioner Fernanda Nissen som var de to første til å forhåndsvurdere film i 1913 da Statens filmkontroll ble opprettet. Fram til 1921 var det ingen aldersgrenser, og filmer ble enten tillatt for alle, nedklippet eller forbudt.

Annonse

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi at jeg som borger vil følge debattene rundt kulturfeltet, fra ytringsfrihet til støtteordninger. Som privatperson vil oppleve, se og høre om kultur, og vite hva som skjer.


Torbjørn Røe Isaksen
Tidl. Arbeidsminister (H)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar