– Avhengig av mediedekning

Care: – I skyggen av Ukraina glemmer vi Afrikas kriser

Denne uken legger hjelpeorganisasjonen CARE frem sin rapport over verdens mest glemte kriser. I år er det kun afrikanske land på listen over de 10 humanitære krisene vi hører minst om. (Foto: Karin Schermbrucker/CARE/NTB.)
Denne uken legger hjelpeorganisasjonen CARE frem sin rapport over verdens mest glemte kriser. I år er det kun afrikanske land på listen over de 10 humanitære krisene vi hører minst om. (Foto: Karin Schermbrucker/CARE/NTB.)
I år er kun afrikanske land på hjelpeorganisasjonen Cares liste over de ti humanitære krisene vi hører minst om. Den toppes av Angola, som er rammet av tørke.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er Afrikas humanitære kriser havner i skyggen av krigen i Ukraina og andre hendelser, mener Care.

– Vi risikerer at vi ikke får med oss hva som skjer i de landene som nå rammes hardt av klimakrise og økte matvarepriser. Det kan gi oss ubehagelige overraskelser, sier generalsekretær Kaj-Martin Georgsen i Care Norge.

Organisasjonen har laget oversikten i samarbeid med medieovervåkingsbyrået Meltwater.

De minst omtalte

5,8 millioner nettartikler er gjennomgått, og det er utarbeidet en rapport som tar for seg de ti mest neglisjerte krisene i 2022.

Angola topper listen med 1.847 artikler, etterfulgt av Malawi med 2.330 artikler og dernest Den sentralafrikanske republikk med 3.711 artikler.

Annonse

Sahel-området i Vest-Afrika kommer også høyt opp, med blant annet Mali, Tsjad og Niger.

– For hvert år som går, forverres situasjonen i Sahel. Klimakrise og konflikt gjør at stadig flere mennesker må flykte fra sine hjem. Avlinger uteblir, og mange barn kommer ikke på skolen på grunn av sikkerhetssituasjonen, sier Georgsen.

Ukraina med i fjor

– I fjorårets rapport var Ukraina med. Det var en krise under oppseiling som vi nå hører om daglig. Ukraina er et eksempel på hvordan det vi i dag ignorerer, i morgen kan påvirke oss nordmenn direkte, legger generalsekretæren til.
En FN-rapport viser at 339 millioner mennesker vil ha behov for nødhjelp i år, et tall som har steget med 44 prosent på to år.

– Den eksplosjonsartede økningen i behov for hjelp gir oss som er rike en ekstra forpliktelse. Vi må både gi nødhjelp og langsiktig utviklingshjelp, slik at vi kan få mennesker ut av fattigdom og redusere nødhjelpsbehovet, sier Georgsen.

– Hjelpebehovet øker

Samtidig med økte behov i Ukraina merker Care at hjelpebehovet øker i andre land, som følge av krigen i Europa.

– For noen uker siden var jeg i Burundi, som er en gjenganger på listen over glemte kriser. Der blir alle varer dyrere, samtidig som klimaendringene gjør avlinger mer usikre. Det er vanskelig å si til menneskene der at vi har mindre mulighet for å hjelpe på grunn av situasjonen i Ukraina, sier generalsekretær Georgsen.

Han mener det ikke bare er krisene på topplisten over glemte kriser som ikke får nok oppmerksomhet i mediene, men at også andre humanitære kriser ofte havner i skyggen av mer klikkvennlige artikler.

– Avhengig av mediedekning

– Humanitære kriser, også utenfor Afrika, lider av underrapportering og mangler mediedekning sammenlignet med innenrikspolitikk, kjendisnyheter, agurknytt og andre klikkvinnere. Befolkningen i de kriserammede landene er avhengige av at vi vier krisene oppmerksomhet, fordi manglende mediedekning og offentlig bevisstgjøring gjør at krisene får mindre økonomisk hjelp og politisk oppmerksomhet, sier Care-topp Georgsen.

Han mener at Norge har et ansvar for å skape økt bevissthet rundt de glemte krisene.

– Norge har en viktig stemme og en forpliktelse til å løfte fram disse glemte krisene. Den manglende dekningen har direkte påvirkning på livene til menneskene som er rammet, og derfor må Norge sørge for å sikre at verden ikke glemmer de kriserammede områdene og menneskene som bor der, sier Kaj-Martin Georgsen.

Vinter-OL og Musk

De ti krisene på Cares liste ble omtalt i til sammen 66.723 artikler i fjor.

Til sammenligning ble det publisert 285.580 artikler om vinter-OL i Kina og 248.132 artikler om Elon Musks planer om å kjøpe Twitter, påpeker organisasjonen.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar