I Subjekt er vi opptatt av helse. Vi serverer grovbrød i lunsjen og velger som oftest sukkerfri brus på fest. Når det gjelder alkohol, er vi også glade for at Norges politikk er restriktiv. Men av og til går helse på bekostning av andre viktige hensyn, som lokalt næringsliv og en enkel og praktisk hverdag for den alkoholdrikkende befolkningen. Som i Norge utgjør 85 prosent.
«Man skal ikke rette brygger for smed» var tittelen på gårsdagens lederartikkel i Aftenposten. Bak det fiffige ordspillet skjuler det seg en mening om at folks omtale av alkoholprodusenter i sosiale medier ikke bør regnes som reklame. Allerede samme dag måtte avisen bite i den sure druen og legge inn en presisering om at Helsedirektoratet har klargjort at slik praktiseres loven heller ikke: kunders tags av produsenter kan ikke straffes som alkoholreklame. Kun om produsentene på egen profil videreformidler kundenes positive omtale av produktene sine.
Loven var ikke så oppsiktsvekkende streng som Aftenposten og mange andre trodde. Men det er likevel oppsiktsvekkende at ingen heller tvilte på at det kunne være slik at norske myndigheter var så formynderske at de faktisk kunne stenge ned bryggerier for at kunder uttalte seg positivt om ølen deres.
For dagens lovverk er strengt, og det kan med fordel mykes opp på noen punkter.
Les også: Subjekt mener: Legalisering av cannabis er ikke nok
Alle vet at alkohol finnes
Bryggeri- og drikkevareforeningen jobber for at dagens regler for nettsider også skal gjelde for sosiale medier. For på sine egne nettsider har bryggerier lov til å legge ut informasjon om varene deres, svare på spørsmål fra kunder og legge ut bilder fra egen bedrift. Dette er ikke lov på sosiale medier. «De fleste er i dag på sosiale medier, og nettsider er til sammenligning en utdatert plattform,» sier bransjeforeningens kommunikasjonssjef, Hege Ramsberg, til NRK.
Hun mener det er vanskelig å forstå at det skal være forskjellige regler for «plattformene forbrukerne selv aktivt oppsøker». Begge disse poengene er gode. Sosiale medier har i stor grad tatt over som kanal for informasjonsspredning fra søkemotorer og vanlige nettsider. Aktører som ikke er til stede her, risikerer å seile akterut.
Det andre poenget er ikke 100 prosent vanntett. For også utenforstående brukere kan få opp innlegg i feeden sin på sosiale medier, fra profiler de ikke selv har valgt å følge. Slik fungerer algoritmene. Men det får være grenser, norske helsebyråkrater og -politikere!
Så lenge dette bare er snakk om bilder og informasjon om produkter og svar på faktabaserte spørsmål, må det være i orden. Da er budskapet som kommuniseres: «Vi finnes, og vi selger disse og disse alkoholholdige varene», og ikke: «Du trenger alkohol for å være mest mulig lykkelig og suksessfull» (slik som i mange amerikanske reklamer for eksempel).
Alle, inkludert barn og unge, vet at alkohol finnes, og at det er en vare mange voksne setter pris på. Konsumenter bør dessuten ha tilgang på best mulig informasjon om tilbudet av varer, på de plattformene de oppholder seg. Vi får neppe flere alkoholikere i landet av å tillate bryggerier å nøytralt informere om egne produkter på sosiale medier.
Med dagens regler risikerer vi imidlertid å miste små, norskeide bryggerier. De aller fleste store, utenlandske produsenter er nemlig ikke underlagt de samme lovene i sine hjemland. Slik kan vi til slutt stå igjen med kun den kyniske delen av alkoholindustrien som tilbydere, også i Norge.
Og når vi først er inne på små liberaliseringer i alkoholloven: Hva med å utvide åpningstidene for alkoholsalg en smule? Ikke alle er våkne eller har fri fra jobb klokken 18 på lørdager. Og også de impulsive og de arbeidsnarkomane bør få lov til å ta seg en fest.
Skål!
