Kriminell for en designerjakke

Unge ser forbilder på Instagram viser seg frem med rådyre designerklær. Noen er villige til å begå kriminalitet for å skaffe seg de samme greiene, skriver politiker i Senterpartiet Jan Bøhler. (Illustrasjon: Viktor G. Khoury.)
Unge ser forbilder på Instagram viser seg frem med rådyre designerklær. Noen er villige til å begå kriminalitet for å skaffe seg de samme greiene, skriver politiker i Senterpartiet Jan Bøhler. (Illustrasjon: Viktor G. Khoury.)
Den første kriminelle handlingen for en del unge kan være å rane noen for designerklær. Hva har skjedd siden vi som ungdommer på østkanten tok avstand fra sossene med merkeklær?
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er En ung mann ble nylig dømt til åtte måneders fengsel for ran av en Moncler-jakke til en verdi av 16.000 kroner.

En ung mann fra Stovner ble på fredag dømt for ran av en Moncler-jakke, som hadde kostet 16.000 kroner. Offeret ble brutalt truet med en pistol eller pistolliknende gjenstand til å gi fra seg jakka. Det må ha vært en skremmende opplevelse som har satt sine spor. I Oslo tingrett framkom det at offeret har slitt psykisk, og fått problemer med søvn og angst. Ransmannen ble dømt til sin første fengselsstraff, på åtte måneder.

Dessverre er dette et velkjent ransmønster gjennom en del år nå. Ungdommer gjør seg til kriminelle for å skaffe seg klær og utstyr som koster mange tusener, bare fordi de er en bestemt merkevare. Jakker, belter, vesker, sko, klokker, og så videre. De første som ble kjente for dette, var B-gjengen, som ble «avkledd» av politiets gjengprosjekt i 2009.

Ghulam Abbas, tidligere gjengleder, forteller selv i boken «Gudfaren» (2022) at politiet beslagla merkeklær hjemme hos ham for rundt en million kroner. Han sier de ville ha «de hvites statussymboler». Derfor går ungdom med minoritetsbakgrunn med designermerker, forklarer han.

En annerledes østkantmote

Men på østkanten i Oslo har det også i lange perioder hersket en motkultur, hvor mange unge ikke ville være «sosser». Særlig for tøffe gutter var det om å gjøre å ikke kle seg som «pappagutter fra Vestkanten». Sånn var det da vi vokste opp på 60- og 70-tallet. Og da jeg jobbet som fritidsklubbleder i Groruddalen på 80-tallet hersket ennå mye av den samme kulturen.

Annonse

Når vi snakket om klær og mote, var det om å gjøre å skille seg mest mulig fra jålebukkene i vest. Du skulle se på lang avstand at de var stolte østkant-ungdommer.

Dette er kanskje litt karikert, men jeg er sikker på at ganske mange unge i drabantbyene i øst tenkte sånn i flere tiår. Vi ville ikke vite av sossete klær med teite utenlandske merkenavn. Det kan godt hende det var en forsvarsmekanisme, fordi vi ikke hadde råd til dem, og måtte arve brukbare klær og utstyr fra eldre søsken. Men det ga stolthet og trygghet over hvem vi var. Og vi kom aldri på den tanken å dra og rane noen for å skaffe oss en jålete designerjakke.

Faktisk er det sånn at den første kriminelle handlingen for en del unge kan være akkurat dette. De vil ha tak i en eller annen kostbar merkevare som de langt ifra har råd til. Ikke fordi den har bedre kvalitet enn et plagg som koster en liten brøkdel av prisen. Men fordi det gir status.

De andre skal legge merke til at de har det. De ser på Instagram og Tiktok at deres forbilder spjåker seg til med rådyre designerklær og utstyr, enten de er fotballstjerner, rap-artister, influensere, filmstjerner eller lignende. De unge vil bare vise seg frem med de samme greiene som dem.

Les også: LHBT-flyktninger ikke bare trygge i Norge, viser ny forskning

Dette kan vi gjøre

Så oppfordringen til alle som er forbilder for barn og unge, er: Vær så snill og tenk dere om når dere poserer med alskens rådyre merkeklær, sko og utstyr. Er det sånn at dere vil inspirere ungdom til å bli som dere – da må det vel handle om noe annet enn jåleri? Hjelp til å snu på trenden om hva som skal være «in».

Men også vi besteforeldre og andre som har fått bedre økonomi i øst og vest, bør tenke oss om neste gang vi kjøper presanger. Det må ikke være det dyreste merket som bidrar til mest statusjag i skolegården. Hva med noe som er like bra, til en brøkdel av prisen? Vi vil være snille og gavmilde besteforeldre, men vi har også et ansvar for å skape holdninger.

Så vi kan alle bidra – i samtaler i familien og diskusjoner i idrettslag, skole, fritidsklubb og ellers. Til syvende og sist er det likevel de unge selv som må bestemme seg. Det er ikke spørsmål om å sette øst opp mot vest som i den perioden jeg har beskrevet. Men om å være dem vi er, selvbevisste og stolte, og aldri gjøre seg til kriminelle for falske statussymboler. Vi kan forebygge en god del barne- og ungdomskriminalitet bare ved å snu trenden.

Les også: Forsker om medias narkodekning: – Rapporten må bli et vannskille

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar