Alle vet at ungdom ruser seg. Men få snakker om hvorfor

Ungdom som tar kokain og ungdom som står på alpinski har mer til felles enn mange tenker, mener Hans Pünther. (Foto: iStock.)
Ungdom som tar kokain og ungdom som står på alpinski har mer til felles enn mange tenker, mener Hans Pünther. (Foto: iStock.)
Ikke alle har et meningsfullt liv fylt med hobbyer og lidenskap. Å hjelpe folk å oppnå dette bør være politikernes fokus, skriver Hans Pünther.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Hans Pünther, kjent under artistnavnet AVGVSTVS, skriver om ungdom og rus.

«Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær,» sier vi stolte i Norge.

Symbolsk oversatt kan dette ordtaket også bety: Det finnes ingen grunn til å bli avhengig eller å ruse seg i det hele tatt hvis man har et mål og en lidenskap.

La meg forklare.

Jeg har alltid hatt et rart forhold til mine venner som er politisk engasjerte og medlemmer i partier. De var nemlig aldri på de festene jeg deltok på, eller i de miljøene jeg vanket i.

Annonse

Faktum er at det er ganske sært å engasjere seg politisk som ung. Derfor er det for mange av de andre i klassen som mangler denne lidenskapen, vanskelig å forstå dem som gjør det.

Litt som at en superintelligent matematiker ikke nødvendigvis har samme sosiale antenner som en som får 2 i P-matte fordi han kun snakker med andre på bakerste rad – vi har forskjellige styrker og svakheter.

Så når man spør dem som har et forhold til rusmiljøer, sier nesten alle det samme: Legaliser! De som ikke sier det, er stort sett de uten erfaring. De har kun lest om dette og hørt de verste historiene, de er livredde. Det blir litt som at personer som kun har bodd på bygda hele livet, og basert på VG-overskriftene om knivstikking og skyting tror at det er farlig å bo i Oslo.

Selv har jeg som en 27 år gammel mann fra Oslo aldri med egne øyne sett noe slikt skje.

Behov for positive følelser

Alle vet at du blir kastet under bussen hvis du blir tatt for rusmidler i profesjonelle miljøer der det kreves 100 prosent fokus og dedikasjon. Jeg kjenner ingen seriøse idrettsutøvere eller politikere med behov for å teste rusmidler. De er opptatt alle sammen, med sin lidenskap.

Derfor forstår de ikke at andre ungdommer som kjeder seg, søker spenning eller er deprimerte, tester ut rusmidler. I mangel på mestringsfølelse og berikende opplevelser som å kjøre alpin, score mål eller bli tillitsvalgt i politikken er rusmidler noe som fremkaller akkurat de samme følelsene, nemlig et rush som gir deg en god følelse.

De fortjener jo å ha det like bra som alle de andre?

Les også: En krig mot menneskenaturen kan ikke vinnes

Det handler om prioriteringer

Se for deg en gjeng med masse deprimerte, traumatiserte eller lidenskapelig underernærte ungdommer. På skolen kommer politiet for å be dem om å slutte å være deprimerte og traumatiserte. Håpløse og rådville får de beskjed om ikke gjøre en ting som vekker en enorm spenning for en som ikke føler seg tilpass, nemlig å ruse seg.

Funker det? Nei, og det er jo nettopp dette som er roten til rusproblemer. Problemene kommer før rusen, og dermed gjør det bare vondt verre å kun fokusere på sistnevnte.

Tilbake til ordtaket jeg begynte med: Hva om vi har helt feil fokus? Hva om noe av pengene som delegeres til politiet, heller kunne blitt brukt på det som mangler i rådville ungdommers liv, nemlig en hobby, en lidenskap, noe å se frem til og jobbe mot?

«Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær.» Det handler dermed om å ruste folk til det kommer dårlig vær. Hjelpe folk å finne en mening i livet som gjør at de kan takle dårlige tider på et vis som ikke skader dem selv.

Vi har ikke nok penger til ditt eller datt, sier ofte de med makt til å bestemme. Vi bruker pengene våre feil, sier jeg.

Les også: Subjekt mener: Legalisering av cannabis er ikke nok

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar