Meningsfylte strøk
I Solrunn Rones utstilling ved Dropsfabrikken kan du oppleve malerier som setter det maleriske strøk fri.
Rones summerer en tradisjon som hyller mulighetene. Men hun gjør også langt mer.
Meningsinnholdet i strøkene hennes går langt ut over det å forsøksvis imitere hva vi kan ane som et naturmotiv. Det interessante er ikke om formene på lerretet referer til naturformasjoner, men at strøkene og formene formidler en spontan følelsesmessig respons på det sette. En respons som gradvis går over i en dypere refleksjon fra kunstnerens side, som vi som betraktere kan ta inn over oss og bearbeide vårt inntrykk i lys av.
Bildene løfter frem et kunstsyn vi kjenner igjen som grunnleggende for en viss type modernisme.
En modernisme som dyrker det ubestemte, vage og flertydige, men som holder fast ved et motivisk utgangspunkt. Det er viktig ikke å flyte ut i det intetsigende og kaotiske.
Rones er del av en generasjon kunstnere med forankring i Trondheim som utmerket seg gjennom sterke individer med personlige kunstneriske uttrykk. Her kom kunstnere som representerte alt fra abstrakt og figurativt maleri, og der konseptuelle tilnærminger sto side om side på atelierene.
Hva er bevissthet?
Trøndelag senter for samtidskunst viser for tiden utstillingen «Awareness III» med Synnøve Sizou G. Wetten.
Med sine poetiske og atmosfæriske kortfilmer utforsker Synnøve Sizou G. Wetten eksistensielle spørsmål som oppstår når grensene mellom biologi og teknologi viskes ut. Hva skjer med opplevelsen av «jeget»? Hva former et fellesskap? Hva er bevissthet? Og hvor går egentlig skillet mellom bevissthet og kunstig intelligens?
I utstillingen presenterer Wetten filmene «Transition III» (2021) og «Is this now? XXYX» (2019). Hun viser også en scene fra den kommende filmen «Becoming III» som en rominstallasjon.
Filmene belyser menneskelige tilnærming til bevissthet og følelser i møte med kunstig intelligens og utvidede virkeligheter. Sammen fungerer de som poetiske spekulasjoner om fremtidsmennesket sett fra et kritisk queer-feministisk perspektiv og tankesett omkring kjønn, seksualitet, identitet, kunnskap, makt og kjærlighet.
Dette er kunstnerens første store separatutstilling i Trondheim.
Fremtiden er?
«The Future is _____» er Trondheim kunstmuseums markering av Skeivt kulturår, den nasjonale markeringen av at det er 50 år siden straffelovens forbud mot seksuelle handlinger mellom menn (§ 213) ble opphevet. En viktig markering for toleranse og fri kjærlighet, om å få være den man vil, og elske hvem man vil.
«The Future is _____» henvender seg til mennesket som et sanselig vesen, hvor det sanselige definerer vår menneskelighet, vår tilhørighet til hverandre. Gjenom lek og sanseopplevelser inviterer utstillingen publikum til å fantasere om hvordan de neste femti årene kan bli. Kan vi se for oss en fremtid hvor vi er helt frie for en binær forståelse, ikke bare av kjønn og seksualitet, men også hvordan vi opplever verden på? Kan vi bryte med med etablerte fortellinger og kunnskapsparadigmer, om vi lytter mer til kroppen enn til hodet?
Utstillingen beskrives som noe en aldri kommer til å glemme av kunstkritiker Mona Pahle Bjerke.
En av våre fremste modernister
Det er 38 år siden forrige utstilling har Kjøpmannsgata Ung Kunst endelig kunst av Arne Ekeland i Trondheim.
Det vises et utvalg malerier og tegninger skapt i perioden 1936 til hans død i 1994. Flere av verkene har aldri tidligere vært vist.
Et historisk argument for å vise Ekelands kunst i Trøndelag er hans store betydning for tre nasjonalt anerkjente kunstnere med sterk tilhørighet til regionen; Jacob Weidemann, Oddvar Alstad og Håkon Bleken. For de unge malerne Weidemann og Alstad, var han et ideal på 1940- og 50-tallet, og få om noen annen kunstner har betydd mer for Blekens kunst enn Ekeland, skriver K.U.K. selv.
Opplev en av 1900-tallets fremste norske kunstnere på nært hold, lover utstillingsteksten.
Kjøpmannsgata ung kunst utfordrer publikum til å se modernist Arne Ekeland opp mot vår tids kunstnere. Det gjør de på flott og tankevekkende vis, skriver Subjekts anmelder.
Økofeminisme
Utstillingen «Kunna Guanna Concha» bringer sammen verk av kunstnerne Sissel M. Bergh, Carolina Caycedo og Elin Már Øyen Vister.
Utstillingen fokuserer på matriarkalsk kulturarv, og ønsker å løfte fram urfolks-, skeive og økofeministiske perspektiver som i stor grad har vært ekskludert fra den vestlige historiske kanon. Utstillingen inkluderer også verk av Janicke Schønning og David de Rozas.
Kunstnerne undersøker kolonihistorie og nykolonialisme, så vel som menneskers relasjoner og tilhørighet til land før patriarkatet og monoteistisk kristenreligion gjorde sine inntog i geografiene som i dag er kjent som Saepmie og Norge, og før Turtle Island og USA ble kolonisert av europeere.
Utstillingen spør: Hva slags forhold mellom land og mennesker og hvilke kjønn og former for seksualitet var utbredt?
Det kollaborative prosjektet er initiert av Øyen Vister.
