Tiltak må til. Men denne konflikten mellom barn og voksne bidrar ikke

Ungdom sliter mer, konsentrasjonen svekkes, Andrew Tate blir verdensberømt og forbruket vår stiger og stiger. Alt bunner i sosiale medier. Til slutt fikk jeg nok, skriver Tora Ovidia Berg. (Foto: Mia Oshiro Junge/NTB.)
Ungdom sliter mer, konsentrasjonen svekkes, Andrew Tate blir verdensberømt og forbruket vår stiger og stiger. Alt bunner i sosiale medier. Til slutt fikk jeg nok, skriver Tora Ovidia Berg. (Foto: Mia Oshiro Junge/NTB.)
Snakker vi nok om sosiale medier og graver dypt nok, vil vi til slutt miste lysten til å være en del av det. Men det må begynne med dialog, ikke med regler, skriver Tora Berg.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Unges mobil- og skjermbruk debatteres for fullt.

Debatten om unges mobilbruk har i det siste blusset opp.

Debatt har det vel strengt tatt vært helt siden mobilene kom, men nå har fokuset økt. Kanskje fordi det har gått lang nok tid til at vi kan se konsekvensene og virkningene av mobilbruk?

For min del er det i hvert fall tilfellet. Etter å ha hatt sosiale medier i 10 år, to år med skole og sosialt liv over nett og et intimt forhold med min telefon, kjente jeg at det var nok.

Det er kjedelig at vi i samme sekund som debatten om telefon- og skjermbruk tiltar, deler oss inn i to grupper: voksne og barn. At vi, før vi har fått en sjanse til å diskutere problemet skikkelig, setter opp to alternativer, alt eller ingenting.

Annonse

Forslaget om 16-års aldersgrense på sosiale medier er en god tanke, men hvordan i all verden skal den fungere i praksis? De unge har helt rett når de skriver at det fører til mer sosial ekskludering, og at overgangen blir for stor.

For foreldre må jo denne loven være en skrekk. Skal du plutselig fortelle din 14 år gamle datter eller sønn at det som nærmest hele det sosiale livet evolverer rundt, plutselig skal tas bort? Snakk om å legge opp til høyt konfliktnivå. Og etter krangling og dårlig stemning blir det kanskje uunngåelig, og til og med verdt det, å la de være på sosiale medier?

Sosiale mediers destruktivitet

Kan vi ikke heller fokusere på hva dette gjør med oss og samfunnet? Kan vi ikke snakke om problemet før vi setter regler som verken er gjennomtenkte eller gjennomførbare? Alle som er på sosiale medier, uansett alder, kjenner vel på at det går utover psykisk helse og konsentrasjon?

Alle merker vel hvor mye tid mobilen tar? Og da kongressen i USA ble angrepet av sinte Trump-fans, kunne vel de fleste, oppegående, norske borgere se at dette er et resultat av en skummel måte å forholde seg til kunnskap? Ord som ekkokammer, fake news og konspirasjonsteorier dukket opp i hodet hos de fleste som opplevde 6. Januar 2022.

Bevisene har aldri vært tydeligere for at sosiale medier, hvordan vi bruker dem og lar dem styre oss, er farlig. Det er rett her foran øynene våre!

Ungdom sliter mer, konsentrasjonen svekkes, Andrew Tate blir verdensberømt og forbruket vår stiger og stiger. Alt dette bunner i sosiale medier: det tar for mye tid, hvem som helst kan dele hva de vil, og mikrotrender blir promotert. All tiden vi har brukt på dette og alt vi har sett, har gått oss hus forbi, uten at vi har merket hvor deppa vi blir av det. Men nå vet vi. Nå har det gått såpass lang tid at spørsmålene for alvor begynner å melde seg. Fra ungdom!

Skal vi da respondere med regler som ikke lar seg gjennomføre?

Les også: Det hjelper ikke å bannlyse sosiale medier for de under 16

Regler er ikke starten

Jeg er fullt for restriksjoner på sosiale medier, og skulle absolutt ønske vi kunne innført en aldersgrense på16 år. Kanskje vi en dag kan det, men ikke nå. Vi trenger litt mer tid. Dette er en prosess, en rehabilitering, om du vil, av et helt samfunn.

Det begynner med kunnskap. Vi må snakke om dette. Legge det inn i læreplanen til elevene og ha møter om det på jobb; hva sosiale medier faktisk er, og hva det gjør med oss. Hvor skadelig det kan være?

Lær unge om kreftene som står bak dette, og tjener penger hver gang de taster seg inn på telefonen. Fortell om alle kvinnene som lider av at Andrew Tates holdninger spres. Gi tips til andre ting å gjøre istedenfor å være på telefonen, snakk om måter å få det bedre på. Forklar dem at alt de ser på sosiale medier, ikke er sant og at de ikke kan stole på det alle sier der. Lær dem om kildekritikk!

Undervis ungdommen og alle andre om hvilken rolle sosiale medier spiller i dagens samfunn, hvor stor og farlig den er. Ikke legg skjul på noe, legg alt fram. Åpne for diskusjon, hør hva de tenker. Da er vi i gang med en forandring.

Snakker vi nok om dette og graver dypt nok, vil vi til slutt miste lysten til å være en del av det. Men det må begynne med en samtale, ikke med regler. Det hadde vært fint om regelen ble godt tatt imot av 16-åringene, men det har den ikke blitt. Den har skapt en avstand og et ønske om å holde fast ved telefonen.

Det må skje en forandring, og det må komme tiltak. Men vi må begynne med å diskutere. Får vi det bedre om vi alle logger oss av? Hvordan kommer vi eventuelt dit?

Spørsmålene er mange, utrolig mange. Vi må likevel starte samtalen.

Les også: Flere burde få øynene opp for trusselen World Economic Forum utgjør

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar