93 prosent av alle mellom ni og elleve har mobil

Undersøkelse: Foreldre lar barna få mobil og sosiale medier i frykt for at de skal falle utenfor

17 prosent av barna fikk sin første mobil før de var sju år, viser rapporten fra medietilsynet. (Foto: Wikimedia Commons.)
17 prosent av barna fikk sin første mobil før de var sju år, viser rapporten fra medietilsynet. (Foto: Wikimedia Commons.)
Frykt for utenforskap gjør at mange foreldre gir barna mobil og tilgang til sosiale medier tidligere enn de egentlig ønsker, viser en rapport fra Medietilsynet.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er Frykt for utenforskap gjør at mange foreldre gir barna mobil og tilgang til sosiale medier tidligere enn de egentlig ønsker, viser en rapport fra Medietilsynet.

Norske barn får mobiltelefon stadig tidligere. 17 prosent av barna fikk sin første mobil før de var sju år, mens 93 prosent av alle barn mellom ni og elleve år har i dag egen mobil. I tillegg er halvparten av ni- og tiåringene i sosiale medier, ifølge Medietilsynets undersøkelse Barn og medier 2022.

Dette til tross for at foreldre forstår at barna kan bli eksponert både for innhold og situasjoner som de kanskje ikke er modne nok til å håndtere, fremgår det av rapporten.

– For at foreldrene skal føle seg tryggere på valgene de tar, bør det offentlige gi tydeligere og mer samstemte råd. Det ønsker Medietilsynet å bidra til, sier direktør Mari Velsand.

Foreldre gir tilgang tidligere

Smarttelefon åpner opp for bruk av sosiale medier, og det kan gjøre det vanskelig for foresatte å vite hva barn og unge eksponeres for på internett.

Annonse

– Selv om foreldrene forstår at barna kan bli eksponert både for innhold og situasjoner som de kanskje ikke er modne nok til å håndtere, får mange barn tilgang til sosiale medier før de er 13 år. Ifølge foreldrene er hovedårsaken frykt for at barna skal falle utenfor, forklarer Velsand.

Dette kommer fram i rapporten «Digitale dilemmaer» fra Medietilsynet, der ti ulike norske familier med barn fra ni til tolv år er intervjuet om sine erfaringer med den første tiden med mobiltelefon. Rapporten, som offentliggjøres i anledning Safer Internet Day 7. februar, utforsker og utdyper funn fra spørreundersøkelsen Barn og medier 2022.

Debatt om sosiale medier

Enkelte har tatt til orde for høyere aldersgrense for å beskytte unge mot skadelig innhold og andre negative konsekvenser.

– Både aldersgrenser og andre tiltak er det viktig å få en debatt om. Fra våre undersøkelser vet vi at mange foreldre opplever å stå alene når de skal velge hva barna skal få lov til i det digitale, og de etterlyser tydeligere råd og anbefalinger. Ulike offentlige myndigheter bør samarbeide om å utvikle tydelige, kunnskapsbaserte og samstemte råd, sier Velsand.

Velsand viser til at et naturlig forum for et slikt arbeid kan være arbeidsgruppa som nå utvikler en handlingsplan for en nasjonal strategi for trygg digital oppvekst, «Rett på nett».

Medietilsynet samarbeider med Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Politidirektoratet, Datatilsynet og Forbrukertilsynet om å utvikle handlingsplanen.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker