Hvorfor er Norge så rikt og Venezuela så fattig?
Det søramerikanske landet land er tross alt verdens mest oljerike land, med rundt 50 ganger så mye olje som Norge på 19. plass.
En viktig årsak til vår kollektive rikdom i Norge er 1800-tallsøkonomen Henry George. Ideene hans inspirerte grunnrenteskatten på olje, vannkraft og den forestående «lakseskatten». Dette er skatten som gjør at private ikke kan tjene seg rike på energi, fordi velstanden skal komme folket til gode.
Men vi bør imidlertid ikke si oss fornøyd med dette. For tilstanden i økonomien er langt fra optimal, heller ikke i verdens rikeste demokrati.
Henry Geroge var enormt populær i sin samtid, og ble nesten borgermester i New York i 1886. Verden kunne sett ganske annerledes ut om han hadde vunnet. George har lenge vært en glemt økonom, men opplever i disse dager en aldri så liten renessanse.
Dette bør alle som synes boligprisene er for høye, være glade for. Og det kan vel sies å gjelde omtrent alle nordmenn.
Bortsett fra de som tjener på de høye prisene. Det eneste som så langt har vist seg lovende som kur mot denne eierklassens urettmessige makt, er georgisme – teoriene og løsningene til Henry George.
Forener høyre- og venstresiden
Denne ukens hovedsak i Morgenbladet har tittelen: «Vi er alle georgister – vi vet det bare ikke», et populært slagord blant de troende. Dette gjelder også deg, og hvis jeg gjør en god nok jobb med denne teksten, vil du også vite det om noen minutter.
Selv oppdaget jeg Georgisme for rundt tre år siden, da jeg var redaktør i tidsskriftet Argument og fikk inn teksten «Georgisme – den tapte ideologien». Teorien er så logisk og rettferdig at jeg ikke trengte mer overbevisning.
Videre i sin gode artikkel skriver Morgenbladet at: «Henry George var en glimrende tenker, sa Tolstoj. En talentfull skribent, mente Marx. Statsbudsjettets store inspirasjonskilde, sier Trygve Slagsvold Vedum. Slik ble Norge georgismens fyrtårn i verden.»
Og her står jeg i fare for å miste Subjekts anti-kommunistiske lesere. Det bør derfor påpekes først som sist at Marx ikke likte sin samtidige intellektuelle George som tenker. Kommunismens far mente nemlig at George ikke gikk langt nok, og at et hovedfokus på grunnrenteskatt ville bidra til å holde liv i kapitalismen.
Det kan berolige enkelte at til og med Milton Freedman, nobelprisvinner og en av høyresidens viktigste økonomer, har støttet flere av Georges grunnleggende ideer. Det samme har den andre mest sentrale økonomen på høyresiden, Friedrich Hayek, i tillegg til en av dagens viktigste økonomer på venstresiden, nobelprisvinner Paul Krugman.
Hva er det som forener både konservative og radikale i omfavnelsen av Henry George? Det er hans idé om at all skatt primært skal komme av grunnrente. Radikale liker dette fordi det fratar en liten elite av landeiere muligheten til å tjene enormt med penger uten noen innsats. Liberalister og konservative liker dette fordi det eliminerer statens konfiskering av privatpersoners hardt opptjente penger.
Hvordan dette ser ut i praksis, er komplisert, men forklares glimrende i en åpen serie tekster av Lars A. Doucet på bloggen Astral Codex Ten (hvis du ikke overbevises av min tekst, gå tilbake hit og les Doucets gjennomgang).
Norsk-amerikanske Doucet går enda mer i dybden i sin nye bok «Land is a Big Deal: Why rent is too high, wages too low, and what we can do about it» (2022), mens jeg skal prøve meg på å gi en kortversjon av georgismen.
Landverdiskatt
Det hele startet i San Francisco i 1871, da Henry George undret seg over hvorfor byen var så plaget med fattigdom samtidig som det var et gull-rush og en enorm utbygging av infrastruktur. På dette tidspunktet hadde han selv knapt penger til mat. Etter at han i 1879 ga ut boken «Progress and Poverty» endret dette seg. Kun Bibelen var mer populær enn George’s bok på 1890-tallet.
Spørsmålet Geroge stilte seg, er ikke mindre aktuelt i dag. California er igjen sentrum for nåtidens største industri, teknologibransjen. Samtidig som staten nærmest ikke lenger har noen middelklasse, men stadig verre problemer med fattigdom, rus og hjemløshet.
Mye har endret seg fra 1871, likevel er så lite annerledes. De siste 200-300 årenes industrielle og økonomiske fremgang har altså ikke eliminert fattigdom og undertrykkelse, heller ikke i områdene med aller høyest vekst i verden.
Nøkkelen til hvorfor ligger i måten eierskap av land påvirker økonomisk utvikling. George var tilhenger av borgerlønn, men innså at dette ikke var en løsning alene. Borgerlønnen må komme fra et sted, og den må gjøres rettferdig og bærekraftig.
Løsningen er grunnrenteskatt, som Norge i dag har for energisektoren. Private tjener godt på oljeutvinning og strømproduksjon, men betaler mesteparten inn til fellesskapet som en takk for retten til å forvalte naturressursene. Nå skal det samme innføres i opprettsnæringen, noe som forklarer hvorfor finansminister Trygve Slagsvold Vedum (SP) ikke ville stille opp i Morgenbladets sak.
Vedum har tidligere oppgitt George som en stor inspirasjon. George inspirerte også sentrale norske politikere på starten av 1900-tallet, da mye av dagens reguleringer av kraftindustrien ble utformet. Men rett før forslaget om lakseskatten skal opp i Stortinget, er et dårlig politisk tidspunkt å snakke om georgisme. Teorien er nemlig mye mer radikal enn hva Norge har sett til nå.
Selve ideen går ut på at naturen et et felles gode. George ville at omtrent alle skatter og avgifter staten krever inn, skulle erstattes med kun én skatt: landverdiskatten.
Skatten beregnes av verdien på landet, altså naturen, man disponerer. enten det er snakk om oljefelt, skogbruk eller grunnen boligen din står på.
Det er i denne sammenhengen viktig å huske på at omtrent alle boliger hovedsakelig får sin verdi av alt annet enn det den er bygd av: En nitrist grå boligblokk i Grünerløkka bydel er svindyr på grunn av nærheten til arbeidsplasser, kulturtilbud, kollektivnettet, andre mennesker og mye mer.
Før vi kommer nærmere inn på hvordan en landverdiskatt kan gjennomføres, bør vi begynne med hvorfor:
Bankene gjør de rike rikere
Det er estimert at land utgjør rundt 40 prosent av all privat velstand i verden; Det er den største klassen av ressurser.
Men fordi land er både det mest verdifulle i verden og det knappeste godet (man kan ikke lage mer), er det få som er villig til å selge. Derfor monopoliseres eierskapet mer og mer, og hver generasjon har en lavere andel eiere enn den forrige. Faktisk ble brettspillet «Monopol» (1903) laget av georgisten og feministen Lizzie Magie for å bevise dette poenget.
Andelen av banklån som går til kjøp av eiendom, øker gradvis verden over, og er nå dobbelt så stor som da Henry George levde – rundt 70 prosent i Norge. Det er hovedsakelig slik nye penger skapes (i Norge) – ved at banker oppretter gjeld for kjøp av eiendom.
Disse pengene skaper ingen verdi, men øker prisene og gjør økonomien mindre produktiv. Praksisen skaper ulikhet, fordi boligprisene blir omtrent det samme bankene er villig til å låne ut; og som alle vet, er det mye lettere å få lån når man allerede eier eiendom. Leieinntektene som en liten eierklasse håver inn, øker mer enn den generelle produktivitetsveksten i samfunnet.
Prisene på land øker på grunn av flere banklån, befolkningsvekst i byene og investeringer i lokalmiljøets infrastruktur. Ingenting av dette er et resultat av noe eierne selv har gjort. Likevel er det disse som stikker av med all gevinsten. Det hadde vært vanskelig å lage et mer urettferdig system om man hadde prøvd.
Årsaken til økonomiske kriser
Folk vet at landverdi alltid vil stige, noe som driver spekulasjon og skaper prisgalopp og økte leiepriser. Disse leieprisene påvirker oss alle i mye større grad enn vi tror, ikke bare dem uten egen bolig.
Absolutt alt av arbeid, enten det er jordbruk, bygging av vindmøller eller kontorrotters papirflytting, er avhengig av en tomt. En tomt som noen eier, og krever leie for. Helt uten å tilføre noen verdi i form av kapital eller arbeid. Ordtaket «there’s no such thing as a free lunch» gjelder ikke landeierne.
Når spekulasjonen går langt nok, blir leieprisene så høye at arbeidere og investorer får så lite av kaken at produksjon knapt lønner seg.
Det eneste som nå driver produktiviteten i økonomien, er befolkningsøkning og teknologisk fremgang. Dette gjør at økonomien blomstrer på ny, og leien øker tilsvarende og setter igjen press på produksjon – som stagnerer eller stopper. Henry George mente at slike sykluser er den viktigste årsaken til økonomiske depresjoner.
Teorien er etter min mening mer overbevisende enn det forsvaret for dagens system vi oftest blir servert av medienes favorittøkonomer.
Les også: Når staten begynner med økonomisk kansellering, bør varsellampene blinke
Hvordan?
I dag er bolig- og leieprisene skyhøye. Det er ikke bare fordi Norge har gjort det ekstra gunstig å investere i eiendom for å gi alle mulighet til å eie.
Grunnen er først og fremst at land er den eneste virkelige begrensede ressursen som finnes (før oppfinnelsen av bitcoin). Derfor finnes det et perverst insentiv for de med nok penger til å kjøpe mer og mer av det vi alle er avhengige av for å leve og arbeide.
Løsningen er å gjøre land til felles eie og kreve en landverdiskatt på mellom 85-100 prosent av verdien på landet man disponerer. Dette betyr ikke at eiendom skal konfiskeres. Man vil selv eie forbedringene man har utført ved arbeid og investeringer på landarealet man disponerer. Huset ditt er fortsatt privat eiendom, men verdien på landet det står på, blir altså felles eie.
Vi ønsker imidlertid å unngå en stor sentralisert stat som eier alt land. Skatten bør derfor fungere nedenfra og opp, på lokalt nivå og betales ut igjen som borgerlønn.
I dag har vi en gigantisk byråkratistat som nærmest ved en naturlov eser mer og mer ut for hvert år. I dag er staten nødt til å overvåke innbyggerne for å finne ut hvor mye du tjener, hvor mye du har spart og så videre. Dette fører ikke bare til at privatliv er dødt, men at mange gjemmer unna penger eller selv flytter til skatteparadis.
Land kan derimot ikke gjemmes eller flyttes, og slik blir hele systemet mer transparent ved en landverdiskatt. Skatt på arbeid og kapital er dessuten økonomisk dempere; heller enn å gjøre det dyrt for folk å jobbe mer, ansette folk og investere i bedrifter, burde vi gjøre det dyrt å legge beslag på naturen – du vet, den som egentlig ikke tilhører noen privatpersoner.
Uten dagens begrensede grunnrenteskatt ville Norge lignet mer på California, i verste fall Venezuela. Vi har liten grunn til å ikke innføre mer av det gode. Forslagene fra skatteutvalget som leverte sin anbefaling rett før nyttår, går faktisk i denne retning: mindre skatt på arbeid, mer grunnrenteskatt.
Norge vil likevel neppe innføre georgisme med det første, selv om finansministeren er fan, og både Morgenbladet og Subjekt setter det på agendaen i dag. Men det er en lovende start.
Vi kan fortsette med å åpne opp for lokale eksperimenter. Hvilket fylke eller hvilken kommune ville vært først ut med å teste georgisme? Jeg ville flyttet dit.
Les også: Flere burde få øynene opp for trusselen World Economic Forum utgjør
