Peder A. Rensvik (1937-2023):

En nordmørsk urkraft er stilt til ro

Dirigent Peder A. Rensvik mottar Kristiansund kommunes hederspris i 2005. (Foto: Bjørn A. Hansen.)
Dirigent Peder A. Rensvik mottar Kristiansund kommunes hederspris i 2005. (Foto: Bjørn A. Hansen.)
Ingen har betydd så mye for Kristiansund og Nordmøres musikkliv, skriver Odd Williamsen.
Sjanger Dette er en nekrolog. Nekrologen er en biografisk tekst om en nylig avdød person, og skal bidra til å bevare minnet om personen etter artikkelforfatterens subjektive avveininger.
Saken er Peder Arnt Rensvik døde onsdag ettermiddag, 85 år gammel. Musiker og konservator Odd Williamsen har skrevet dette minneordet, som først sto på trykk i Tidens krav.

Peder var den sentrale kraften i Kristiansund og Nordmøres musikkliv i flere generasjoner.

Vi minnes ham særlig som gjenskaper av folkeopera-tradisjonen, dirigent for Kristiansund symfoniorkester, sjef for Kristiansund kirke kunst kulturfestival, kantor i Nordlandet kirke og som dirigent for Kristiansund kammerkor.

Etter premieren på operetten «Den Glade Enke» i 1973 skrev Jan H. Henriksen i Adresseavisen: «Peder A. Rensvik gjør en kjempejobb, KSO er for tiden inne i en utvikling som er oppsiktsvekkende. Større er det blitt siden sist – temmelig nøyaktig 50 medlemmer, og uten forsterkninger utenfra. Men det mest gledelige er at tilveksten først og fremst skyldes ungdommens invasjon i rekkene. Jeg har lyst til å fremheve de to unge fagottistene og den meget homogent spillende trombonerekken, en meget sikker og jevn hornkvartett, en treblåserrekke som er blitt utrolig meget renere enn før, en meget vakkert artikulert solocello. Med bitter erfaringsbakgrunn føler jeg med Peder Rensvik en sterk beklagelse over at det ikke fødes flere bratsjister til verden, men de to som er der gjorde en heltemodig innsats. Jeg går nå ut fra at de bevilgende myndigheter blir gjort tilstrekkelig oppmerksom på de helt overbevisende resultater som nå begynner å komme av arbeidet med barn og ungdom i Kristiansunds musikkliv.»

Peder var orkesterets faste dirigent i 26 år, fra 1969 til 1995 og han dirigerte igjen 17. mai 1997 og 2002. Han har høyere organisteksamen 1964 og kapellmestereksamen 1966. Studieopphold i København, Wien og Nice. Han var soloklarinettist og styresekretær i Kristiansund symfoniorkester under dirigent Thomas Salvesen, og studerte også orgel med ham.

Annonse

I 1965-69 var han organist og dirigent i Tinn kommune, Rjukan. Fra 1969 musikkinstruktør i Kristiansund kommune. Siden 1994 organist i Nordlandet kirke, der han har sørget både for nytt orgel og glassmalerier.

Å bygge stein på stein

Rensvik grunnla og ledet Kristiansund musikkskole og Operaen i Kristiansund gjennom 15 år. Han sørget for opprettelsen av Rikskonsertenes regiongruppe for skolekonserter, for fylkets første musikklinje i videregående skole og ledet Musikkskolens orkester gjennom 23 år, inkludert mange utenlandsturer.

Han har arrangert flere regionale orkesterkurs ved Nordmøre folkehøgskole i Surnadal og en rekke kammermusikkprosjekter. Han bygde opp og ledet Nordmørskoret 1979-97 og var forbundsdirigent i Nordmøre songarlag.

Han fikk fylkeskulturprisen allerede i 1975, for å ha gjenskapt operatradisjonen og grunnlagt fylkets største musikkskole. Æresmedlem både i Kristiansund symfoniorkester og i Operaen i Kristiansund.

Peder dirigerte sine tre første konserter med KSO i mars 1969. Da var det møteplikt for politikerne i Kristiansund formannskap! Første opera produserte han i 1971: I Tidens Krav 20.1.1971 skriver «Hamlet»: «Han kom som en bulldozer – en kar som ikke tok motgang som annet enn en inspirasjon til økt innsats. Han hadde ett siktemål: gjenreise byens musikkliv og ta fatt på de større oppgaver som er mer inspirerende enn småpuslingen i alle små båser. Hele tiden har Rensvik hatt operaen i sikte.»

Hans Jørgen Hurum skrev i Aftenposten etter operaen «Elskovsdrikken» 1971: «Sannelig beundret man dirigenten Peder Rensvik slik han fikk orkester og kor med på de stadige skiftninger i tempi.» og etter denne bragden ble Rensvik av formannskapet innvilget to måneders permisjon for å studere i København med midler fra Fond for utøvende kunstnere og Fondet for Dansk-Norsk Samarbeid. Kristiansund Symfoniorkester har aldri hatt større aktivitet enn under Peder A. Rensviks ledelse, og lever ennå lenge på de organisasjonsstrukturer han bygde opp. Rensvik delte Edvard Bræins sterke begeistring for Griegs A-moll-konsert, og intet verk er spilt oftere med orkester her i byen. Da Kjell Bækkelund var solist i Griegs 1. sats med Musikkskolens Orkester i 1973 la Peder vekt på at vi satte rekord som yngste orkester som har fått den til, i hvert fall fram til da. Dette var i pionertida for så mangt.

Prisdryss

Peder A. Rensvik mottok i 2006 H.M. Kongens Fortjenstmedalje.

I 2015 fikk Margaret og Peder A. Rensvik sammen Orkidé-prisen for å ha bidratt til å sette Nordmøre ettertrykkelig «på kartet» på en positiv måte.

24/8 2017 mottok KKKK-festivalen v/ Margaret og Peder A. Rensvik Sparebank1 nordvests verdiskaperpris. Ved samme anledning ble Peder A. Rensvik tildelt N. H. Knudtzons ærespris. Juryens begrunnelser:

«Årets verdiskaper innen kultur kan hvert år friste med et program av det aller fremste vi har å by på. Samtidig er nordmørsmodellen med et aktivt og fruktbart samarbeid mellom profesjonelle og aktører en selvsagt del av innholdet. Bak festivalen ligger et brennende ønske om å gi folk tilgang til kulturopplevelser av svært høy standard», heter det i juryens begrunnelse for at KKKK-festivalen fikk årets pris.

Den personlige hyllesten til Rensvik lød slik:

«I snart 50 år har han satt sitt preg på Nordmøre og gitt folk i by og bygd opplevelser som mange ville sagt ikke er mulig og som du ikke finner på langt større steder. For over 40 år siden re-definerte han byen og gjorde den kjent langt utenfor Nordmøres grenser ved å ta opp en tradisjon som nå er med og definerer Kristiansund. Vedkommende er nordmøring på sin hals, og forstår ikke ordet nei. Alt er mulig, noe vedkommende har bevist gjentatte ganger på flere områder. Han aksepterer heller ikke at vi som bor i distriktene skal ha et dårligere tilbud enn de som bor i Oslo eller Bergen eller Trondheim. Etter at på tidlig 70-tall å ha skapt en fest som fortsatt setter byen på hodet, har han skapt en festival med et innhold som er noe av det beste vi har å by på både når det gjelder bredde og profesjonalitet. Tidligere i år passerte vedkommende en alder hvor de fleste av oss har sakket av på tempoet for flere år siden. Der er heldigvis ikke mottakeren av Knudtzons ærespris. Måtte du bare fortsette i enda mange, mange år til glede for alle kulturinteresserte på Nordmøre.»

En nordmørsk urkraft er stilt til ro. Savnet er stort.

Les også: Disse ti artistene bør du følge med på i 2023

 

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU