Nasjonalmuseet setter kjent maleri i kjelleren:

– Det er et kolonialistisk bilde

«Leiv Eriksson oppdager Amerika» (1893), et motiv av Christian Krohg. Bildet er ikke lenger å se på Nasjonalmuseet for å være «kolonialistisk». (Foto: Nasjonalmuseet.)
«Leiv Eriksson oppdager Amerika» (1893), et motiv av Christian Krohg. Bildet er ikke lenger å se på Nasjonalmuseet for å være «kolonialistisk». (Foto: Nasjonalmuseet.)
Flere kjente malerier settes i kjelleren i det nye Nasjonalmuseet, et av dem er Christian Krohgs kjente maleri av Leiv Eiriksson som oppdager Amerika.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er Krenkende kunst gjemmes bort.

– Bildet er en romantisering av nordmenn som dro til Amerika. Det er et kolonialistisk bilde, sier avdelingsdirektør Stina Högkvist ved Nasjonalmuseet til Aftenposten.

Maleriet «Leiv Eiriksson oppdager Amerika» fra 1893 er et av Krohgs mest kjente malerier og prydet tidligere trappehallen i det gamle Nasjonalmuseet. Det viser den norrøne oppdageren som regnes for å ha vært den første europeeren som oppdaget Nord-Amerika rundt år 1.000.

Nasjonalmuseet mottok maleriet i gave fra the Leif Erikson Memorial Association i Chicago i 1900.

Nå er det altså plassert i kjelleren i likhet med flere andre kjente malerier.

Annonse

Modernisering

Dette gjøres om en del av en modernisering av museets profil, sier Högkvist. Hun forklarer at de ønsker å utfordre en standard som historisk utgjøres av hvite, mannlige kunstnere.

– Vi viser nå flere kvinnelige kunstnere, flere samiske kunstnere og mer kunst av personer som tilfeldigvis ikke er født med hvit hudfarge. Dette skal vi fortsette med, sier Högkvist.

– Vi skal ha et samfunnsrelevant, fresht blikk på kunsthistorien.

– Helt absurd

Museets kunstneriske oppdatering, og især fjerningen av Krohg-maleriet, får leder Eivor Evenrud (Ap) i Oslo bystyres kultur- og utdanningsutvalg til å reagere, skriver Vårt Oslo. Hun mener det er helt absurd at Krohg-maleriet settes i kjelleren.

– Hva er greia med at alt fra fortiden skal leses inn i samtiden og få påklistret nye merkelapper, skriver Evenrud på sin Facebook-side.

– Hva er man redd for at publikum skal tenke? Tror man folk er så intellektuelt slappe at de selv ikke klarer å forstå at noe har endret seg på 130 år?

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar