Det kan være riktig å modernisere bøker

Vi klarer å forstå at forfatteren skildrer et annet samfunn og tid. Derfor bør vi ikke endre åndsverk. Med barnelitteraturen er det noen ganger litt annerledes, skriver Bokklubbens direktør, Ingeborg Volan.
Vi klarer å forstå at forfatteren skildrer et annet samfunn og tid. Derfor bør vi ikke endre åndsverk. Med barnelitteraturen er det noen ganger litt annerledes, skriver Bokklubbens direktør, Ingeborg Volan.
Men det kommer an på intensjonen. Kontekst betyr alt, skriver Ingeborg Volan.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Direktør i Bokklubben, Ingeborg Volan, skriver om revidering av bøker, i lys av debatten om Roald Dahl-sensuren. Innlegget ble først publisert på Bokklubben.no.

Skal språket i Roald Dahls barnebøker moderniseres for å passe bedre til dagens samfunn?

Debatten raser på internett og i mediene etter at britiske The Guardian meldte at bøkene til forfatteren bak «Charlie og sjokoladefabrikken», «Matilda», «Heksene» og «Georgs magiske medisin» visstnok skal oppdateres for å fjerne uttrykk som kan være støtende på dagens barn.

Vi vet ikke nøyaktig hvordan en eventuell endret utgave av Dahls barnebøker vil bli. Derfor skal jeg heller ikke prøve meg på å vurdere enkeltformuleringer.

Men som styremedlem i Norsk Pen er jeg litt over gjennomsnittlig opptatt av at litteraturen og forfatterne skal være fri. Så vi i Bokklubben har gjort oss noen tanker om dette med modernisering av litteratur generelt. Det fikk jeg blant annet snakke med TV 2 om denne uken.

Annonse

Åndsverk bør som hovedregel ikke endres

All litteratur er et produkt av sin tid. Litteraturens jobb i livet vårt er blant annet å la oss erfare det vi ikke selv opplever, enten det er vikingtida, de amerikanske sørstatene på 1800-tallet eller hvordan det er å være drapsmann eller overgrepsoffer.

Forfatteren har en vilje med det hen uttrykker. Når det gjelder bøker for voksne, finnes det derfor få – om noen – grunner til å oppdatere utdaterte uttrykksmåter.

Vi klarer å forstå at forfatteren skildrer en tid eller et samfunn som ikke finnes i dag. Derfor bør vi ikke endre forfatterens åndsverk.

Med barnelitteraturen er det noen ganger litt annerledes. Her mener jeg det viktigste spørsmålet er om språket oppdateres for å hjelpe barnet til å forholde seg til boka, eller om tanken er å beskytte barnet.

Pippi Langstrømpe er en av litteraturens beste rollemodeller. Faren hennes ble for noen år siden omdøpt til «sydhavskonge» i norsk versjon. Da jeg var liten, brukte vi et uttrykk med n-ordet. Det mener jeg er en uproblematisk redigering: Ordet er ikke viktig for handlingen.

Men å beholde ordet kan stille seg i veien for å utvikle en god relasjon til Astrid Lindgrens heltinne.

Les også: De vil renske bøker for «problematisk» innhold. Skjønner de ikke selv hvor dumt det er?

Kontekst er alt

Det samme n-ordet ville det være helt feil å fjerne fra Mark Twains bøker om Tom Sawyer og Huckleberry Finn.

Handlingen er lagt til Mississippi på 1800-tallet, og leseren må få lov til å forstå at Tom og Huck lever i et samfunn preget av klasse- og raseskille.

Barn er smarte og nysgjerrige. Vi voksne vil gjerne at barna skal få et forhold til de samme bøkene vi leste da vi var små. Det er fint, men da kan vi måtte gjøre en innsats for å forklare dem hva slags tid boken er skrevet i, og at de kanskje brukte ord den gangen som vi ikke gjør i dag.

Og synes vi det blir for vanskelig, utgis det heldigvis massevis av gode nye barnebøker som er relevante for oppvekst i dag.

Da kan vi bruke energien på å dyrke morgendagens klassikere heller enn å forsvare gårsdagens.

Les også: Gyldendal snur om Roald Dahl-endringer – vil ikke ta inn «alle» endringene

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar