Skisserer større refusjoner

Utvalg anbefaler store endringer i støtteordningen for film

– Denne rapporten gir oss et helhetlig og godt grunnlag for å jobbe videre med insentivordningen, sa kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) da hun onsdag fikk overlevert rapporten. (Foto: Ole Berg-Rusten/NTB.)
– Denne rapporten gir oss et helhetlig og godt grunnlag for å jobbe videre med insentivordningen, sa kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) da hun onsdag fikk overlevert rapporten. (Foto: Ole Berg-Rusten/NTB.)
I den nye filminsentivordningen bør årlige søknadsfrister fjernes og støtten økes betraktelig i årene fram mot 2029, fastslår et utvalg i en ny rapport.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er I den nye filminsentivordningen bør årlige søknadsfrister fjernes og støtten økes betraktelig i årene fram mot 2029, fastslår et utvalg i en ny rapport.

Insentivordningen fungere kort fortalt slik at store internasjonale film- og serieproduksjoner kan få refusjon på inntil 25 prosent av utgiftene sine på å spille inn i Norge. Ordningen gjelder for både norske og utenlandske produksjonsselskaper.

– Denne rapporten gir oss et helhetlig og godt grunnlag for å jobbe videre med insentivordningen. Jeg ser fram til å dykke dypere inn i anbefalingene og vurderingene, sa kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) da hun onsdag fikk overlevert rapporten fra konsulentbyrået Olsberg SPI.

Har vært under press

Kulturministeren har tidligere tatt til orde for at de årlige søknadsfristene må fjernes, og at det innføres en regelstyrt ordning. Norge er det eneste landet i verden som har søknadsfrist på en slik ordning.

Trettebergstuen har lenge vært under press for å endre ordningen, som mange i filmbransjen sier fungerer for dårlig.

Annonse

De siste årene har store Hollywood-produksjoner som «MIssion: Impossible» og «James Bond» lagt deler av innspillingen til Norge, men flere har påpekt at dagens støtteordning gjør det lite lukrativt.

– Dagens innretning fungerer overhodet ikke, og vi har gått glipp av milliarder i eksportverdier de siste årene, sa Sigmund Elias Holm i Vestnorsk filmkommisjon til VG i oktober i fjor.

Framskyndet rapport i høst

Onsdagens rapport kommer etter at Trettebergstuen sist høst valgte å framskynde arbeidet med en ny filminsentivordning. Målet var å avdekke den samfunnsøkonomiske lønnsomheten ved ordningen.

Utvalget mener det bør innføres en trinnvis økning i bevilgninger de neste seks årene. Det innebærer årlige utbetalinger på 100 millioner kroner i 2024 og 2025, etterfulgt av en årlig økning på 50 millioner i 2026 og 2027. I 2028 og 2029 skal det utbetales 25 millioner årlig.

I rapporten anbefales det også at den årlige søknadsfristen fjernes til fordel for en automatisk ordning. Men for at det skal fungere, må det legges opp til en trinnvis endring i det årlige budsjettet for å sikre at det er tilstrekkelig finansiering hvert år, påpeker utvalget.

Trettebergstuen mente også at ordningen burde overføres fra Kulturdepartementet til Næringsdepartementet. Utvalget har ikke kommet med noen anbefalinger om dette i rapporten.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar