Skisserer større refusjoner

Utvalg anbefaler store endringer i støtteordningen for film

– Denne rapporten gir oss et helhetlig og godt grunnlag for å jobbe videre med insentivordningen, sa kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) da hun onsdag fikk overlevert rapporten. (Foto: Ole Berg-Rusten/NTB.)
– Denne rapporten gir oss et helhetlig og godt grunnlag for å jobbe videre med insentivordningen, sa kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) da hun onsdag fikk overlevert rapporten. (Foto: Ole Berg-Rusten/NTB.)
I den nye filminsentivordningen bør årlige søknadsfrister fjernes og støtten økes betraktelig i årene fram mot 2029, fastslår et utvalg i en ny rapport.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er I den nye filminsentivordningen bør årlige søknadsfrister fjernes og støtten økes betraktelig i årene fram mot 2029, fastslår et utvalg i en ny rapport.

Insentivordningen fungere kort fortalt slik at store internasjonale film- og serieproduksjoner kan få refusjon på inntil 25 prosent av utgiftene sine på å spille inn i Norge. Ordningen gjelder for både norske og utenlandske produksjonsselskaper.

– Denne rapporten gir oss et helhetlig og godt grunnlag for å jobbe videre med insentivordningen. Jeg ser fram til å dykke dypere inn i anbefalingene og vurderingene, sa kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) da hun onsdag fikk overlevert rapporten fra konsulentbyrået Olsberg SPI.

Har vært under press

Kulturministeren har tidligere tatt til orde for at de årlige søknadsfristene må fjernes, og at det innføres en regelstyrt ordning. Norge er det eneste landet i verden som har søknadsfrist på en slik ordning.

Trettebergstuen har lenge vært under press for å endre ordningen, som mange i filmbransjen sier fungerer for dårlig.

Annonse

De siste årene har store Hollywood-produksjoner som «MIssion: Impossible» og «James Bond» lagt deler av innspillingen til Norge, men flere har påpekt at dagens støtteordning gjør det lite lukrativt.

– Dagens innretning fungerer overhodet ikke, og vi har gått glipp av milliarder i eksportverdier de siste årene, sa Sigmund Elias Holm i Vestnorsk filmkommisjon til VG i oktober i fjor.

Framskyndet rapport i høst

Onsdagens rapport kommer etter at Trettebergstuen sist høst valgte å framskynde arbeidet med en ny filminsentivordning. Målet var å avdekke den samfunnsøkonomiske lønnsomheten ved ordningen.

Utvalget mener det bør innføres en trinnvis økning i bevilgninger de neste seks årene. Det innebærer årlige utbetalinger på 100 millioner kroner i 2024 og 2025, etterfulgt av en årlig økning på 50 millioner i 2026 og 2027. I 2028 og 2029 skal det utbetales 25 millioner årlig.

I rapporten anbefales det også at den årlige søknadsfristen fjernes til fordel for en automatisk ordning. Men for at det skal fungere, må det legges opp til en trinnvis endring i det årlige budsjettet for å sikre at det er tilstrekkelig finansiering hvert år, påpeker utvalget.

Trettebergstuen mente også at ordningen burde overføres fra Kulturdepartementet til Næringsdepartementet. Utvalget har ikke kommet med noen anbefalinger om dette i rapporten.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg