I forbindelse med Kvinnehelseutvalgets rapport og ellers gjentas en påstand som har vært gjentatt mange ganger før: Kvinner er underrepresentert i medisinsk forskning, og behandles derfor som menn.
Det er definitivt noe i dette, og jeg er enig i at det er viktig at kvinner behandles som den distinkte gruppen de utgjør. Men bildet er mer sammensatt enn det man gjerne får inntrykk av.
En veldig interessant studie på dette (som jeg ikke finner som referanse i Kvinnehelseutvalgets NOU) ble publisert i tidskriftet JAMA Network Open i 2021. Den er den første i sitt slag og gjort i USA, hvilket er relevant fordi veldig mye av den forskningen vi baserer oss på i Norge, er utført i USA. Den var stor, og så på 20.000 studier i perioden år 2000-2020. Nesten alle hadde kjønn som en variabel.
Overordnet viste studien at av alle deltagere i alle medisinske kliniske studier i USA de siste 20 årene var 50 prosent kvinner og 50 prosent menn. Altså: De siste 20 årene har det ikke vært noen forskjell.
Tanken om at medisinen ikke tar med kvinner i studier og bare behandler dem som menn, er altså ikke sann. Det var slik tidligere, men ikke nå.
Menn mer underrepresentert
I USA kom det på 1990-tallet regler og retningslinjer som skulle sikre at kvinner ble tatt med i kliniske studier på lik linje med menn.
Man hadde for eksempel et forbud om at kvinner som kunne få barn, ikke burde være med i kliniske studier i tidlige faser for å unngå medikamentelle skader på fruktbarhet og fostre. Dette ble lempet på.
Studien fra USA gjør et poeng ut av at det beste er om det er flest kvinner i studier som omhandler problemer som rammer kvinner i større grad og omvendt. Hvor underrepresentert eller overrepresentert er menn og kvinner hvis man tar høyde for hvor hardt ulike typer sykdommer rammer dem (målt i såkalte leveår justert for funksjonshemming)?
Kvinner var ifølge den amerikanske studien underrepresentert som forskningsdeltagere på syv felt, mens menn var underrepresentert på åtte felt.
Med tanke på hvor rammet kvinner er av ulike sykdommer i forhold til menn, var de mest underrepresentert i kreftstudier fulgt av:
- nevrologi
- immunologi
- uspesifikke urinveisinfeksjoner og genitalieproblemer
- kardiologi (hjertemedisin)
- hematologi (blodsykdommer)
- barnemedisin
Men det er viktig å merke seg at underrepresentasjonen ikke er stor. Kun 3-4 prosent på det meste. Det virker altså ikke å være noen krise nå med tanke på å få med kvinner i studier.
Forskjellene var faktisk vesentlig større når det gjaldt menn. Menn var underrepresentert i studier som omhandler:
- muskel- og skjellettlidelser (underrepresentasjon på 11.3 prosent)
- øre-nese-hals (8,3 prosent)
- psykiatri
- traumer
- mage-tarm-lidelser
- hormontilstander (endokrinologi)
- metabolisme og ernæring
- medfødte tilstander
Menn var også underrepresentert i studier om forebyggende medisin.
Ikke perfekt
Dette betyr ikke at ting er perfekt i dag. I dag er det slik at både kvinner og menn behandles ut fra kunnskap basert på forskning der det andre kjønnet er med. Kvinner behandles altså litt som menn, men menn behandles også som kvinner.
Man kan gå ut fra at det rammer kvinner mer enn menn, men det er en antagelse. Både menn og kvinner er underrepresentert i ulike typer forskning, men alt i alt er balansen for tiden god. Og menn behandles som kvinner i betydelig grad, slik kvinner behandles som menn fordi forskningen ikke skiller mellom dem.
Forskning bør i fremtiden søke å ta bedre høyde for særpregene både ved kvinner og menn ved å skille dem i ulike undergrupper (stratifisering på fagspråket).
Egentlig er ikke denne informasjonen ny for Norges del. En studie publisert i Tidsskrift for Den norske legeforeningen i 2003, gjennomgikk 1.569 artikler i 129 doktoravhandlinger ved Universitetet i Tromsø fra årene 1974-2000 samt artikler i perioden 1996-2000 i det norske legetidsskriftet og britiske The Lancet. Konklusjonen var: «Begge kjønn er inkludert i de fleste medisinske forskningsprosjekter. Kjønnsaspektet er lite synlig i titlene og resultatene».
En tredje studie fra 2018 fant heller ikke at kvinner var underrepresentert når den så på studier som var blitt brukt for å få legemidler registrert.
Les også: Vi er best i verden på likestilling. Men det sier ikke så mye
Ikke entydig
Forskningen er dog ikke helt entydig.
En betydelig mindre studie fra i fjor som så på kliniske studier i alle faser over et betydelig kortere tidsrom, fant fortsatt en overvekt av menn (ca. 40-60 prosent). Den største amerikanske studien fant også at kvinner var underrepresentert i fase 1-studier (den tidligste fasen der man blant annet undersøker trygghet ved ulike dosering), men at de var litt overrepresentert i fase 3-studier som er de store, avgjørende kliniske studiene der man undersøker virkningen ute i «den virkelige verden». Så hvis man i stor grad vektlegger fase 1-studier, ser det ut som kvinner er underrepresentert.
En del av kunnskapen som ble produsert den gangen menn var overrepresentert, henger trolig igjen i praksis og særlig eldre legers hoder, men man kan også håpe at mye av den forskningen der kvinner er adekvat representert siste to-tre tiår, er inkorporert i medisinens kunnskapsgrunnlag.
Til sist: Det er viktig å forstå at disse forskningsresultatene ikke betyr at medisinen ikke kan neglisjere typiske kvinneproblemer. Disse studiene sier ikke noe om hva det forskes på, kun hvor mange som er med i det som lages av studier.
I hvilken grad kvinnehelse generelt er underprioritert, er et større spørsmål som må besvares av flere typer forskning.
Les også: Menn bør ikke inkluderes i likestilling
