Samtykkelov er symbolpolitikk som ikke vil fungere

Samtykkelov har vært en parole på 8. mars i flere år, her fra 2018. Men løsningen er dårlig, mener FRP-politiker og jusstudent Kristin Lode. (Foto: Lise Åserud/NTB.)
Samtykkelov har vært en parole på 8. mars i flere år, her fra 2018. Men løsningen er dårlig, mener FRP-politiker og jusstudent Kristin Lode. (Foto: Lise Åserud/NTB.)
En samtykkelov har ingen påvirkning på den største årsaken til henleggelser av voldtekt, som er manglende bevis. Derfor bør man se etter andre løsninger, skriver Kristin Lode.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Samtykkelov foreslås som en løsning på voldtekstproblemet.

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl postet nylig en video på Tiktok, hvor hun snakker om tiltak for å bekjempe vold og overgrep.

En av løsningene var å innføre samtykkelov. Det er symbolpolitikk som ikke kommer til å hjelpe.

Det ble også lagt frem en ny studie som viser at 50 prosent flere kvinner rapporterer at de har blitt utsatt for voldtekt sammenlignet med i 2014. De nye tallene har skapt stor debatt om hva som bør gjøres med problematikken, der samtykkelov er en gjenganger i ordskiftet.

Mange virker svært positive til samtykkelov, og hevder at det kommer til å løse situasjonen nærmest uproblematisk. Samtykkelov-debatten har dessverre blitt litt for naiv og følelsesladet. Flere juridiske eksperter har uttalt at det vil være svært komplisert å definere hva et samtykke egentlig er, og virkningene av hvordan det vil spille ut i praksis, er svært uvisst.

Annonse

Da Sverige innførte samtykkelov i 2018, viste en undersøkelse fra Brottsförebyggande rådet (Brå) at antallet domfellelser for voldtekt økte med 75 prosent, fra 190 i 2017 til 333 i 2019. Det vil se ut til at loven har den ønskede effekten, men beregner man med de markante mørketallene, er antallet dømte i Sverige fortsatt lite. Bare 5 prosent av anmeldte voldtekter ender med domfellelse.

Flesteparten av voldtekter går fortsatt ustraffet, der som her. Et hundretalls dømte er ingenting sett opp mot hvor mange voldtekter som begås.

Allerede ulovlig

I Norge er ufrivillig sex allerede straffbart.

Straffeloven sier: «Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som foretar seksuell handling med noen som ikke har samtykket i det», jf. straffeloven § 297. Problemet er at noen jurister har kludret det til slik at denne bestemmelsen knapt nok brukes i dag.

Det har i nyere tid vært hevdet at denne bestemmelsen ikke kan brukes på for eksempel samleier. På begynnelsen av 1900-tallet var det en selvfølge at når seksuell handling rammes av loven, var det også straffbart å ha seksuell omgang med noen som ikke har samtykket.

Denne oppfatningen ble forlatt i en proposisjon fra Bondevik 1-regjeringen, som bestod av Senterpartiet (SP), Kristelig Folkeparti (KRF) og Venstre (V). Det ble uttalt at «å ha seksuell omgang med en annen uten vedkommendes samtykke er i seg selv ikke straffbart i dag,» og videre at «den situasjon en slik straffebestemmelse tar sikte på å ramme, er antakelig heller ikke særlig praktisk.»

I dag har alle partiene fra den tidligere regjeringen foretatt en totalomvending fra denne oppfatningen. Nå som situasjonen er betydelig forverret, ønsker alle en samtykkelov.

Da Stortingets justiskomite i 2018 behandlet SVs forslag om en samtykkebestemmelse, uttalte Høyres og Fremskrittspartiets medlemmer at det er adgang til å bruke paragraf 297 som et alternativ til vedtektsbestemmelsen. Men på grunn av den tidligere uttalelsen i proposisjonen, bør dette presiseres i en ny § 297, som kan lyde slik:

«Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som foretar seksuell handling, omgang eller samleie med noen som ikke deltar frivillig (alternativt: ikke har samtykket i det).»

Fordelen med en slik bestemmelse er at overgripere kan straffes, men retten står fritt til å utmåle straffen innenfor rammen. Ethvert element av vold, trusler eller utnyttelse av bevisstløshet, vil bringe forholdet over i den mye strengere voldtektsparagrafen.

Les også: Det store problemet med woke er denne uredeligheten

Praktisk, ikke smybolsk

I dag er den øvre strafferammen for seksuallovbrudd fengsel inntil seks år, dersom handlingen er begått under særdeles skjerpende omstendigheter.

Til tross for at selv den øvre strafferammen i utgangspunktet ikke er særdeles høy, viser rettssystemet gjentatte ganger at flere voldtektstilfeller blir straffet langt under dette.

Et av mange eksempler er da seks unge menn ble dømt til noen ukers fengselsstraff og samfunnstjeneste for gruppevoldtekter mot 15-årige Beate i 2021. Det hjelper ikke at flere blir straffet via en samtykkelov om de ikke straffes hardt nok. Den samme oppfatningen om at det nærmes er straffefritt å begå voldtekt, vil bestå.

Sett i lys av antall politianmeldte voldtekter viser undersøkelsen fra NKVTS med all tydelighet at mørketallene for voldtekt er store. Det er bare noen få saker som blir rapportert, og enda færre som faktisk ender med dom.

En undersøkelse fra 2020 viser at hele 66 prosent av de anmeldte voldtektssakene i Norge ble henlagt, hvor 1.287 saker ble henlagt på grunn av manglende bevis. Dette utgjør 62,4 prosent av alle etterforskede voldtektssaker, altså gjenstår 34 prosent som går videre til domstolene.

Samlet sett viser praksis fra Sverige at en samtykkelov ikke har vesentlig effekt. Den største årsaken til henleggelser er manglende bevis, og strafferammene gjenspeiler ikke seriøsiteten av det å begå voldtekt. Samtykkeloven vil være et lite plaster på det som egentlig er et stort åpent sår. Å innføre en samtykkelov er dyrt og vil ta lang tid.

Fremskrittspartiet er imot samtykkelov, men løsningene våre er klare: høyere og tydeligere strafferammer, dekke blindsonen i straffelovgivningen og gi politiet mer ressurser til oppfølging av anmeldte saker og innhenting av bevis.

Det er på høy tid at vi begynner å tenke praktisk, ikke symbolsk. Ressursene og tiden må brukes på tiltak som faktisk fungerer og som kan iverksettes fortest mulig.

Les også: Subjekt mener: Ett skritt nærmere en dystopisk fremtid

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar