Preget av hysteri

Panikk i sosiale medier bidro til bankkollaps

Skjebnen til Silicon Valley Bank (SVB) viser at det kan gå raskt når problemene først eskalerer og utløser et «bank run» der kundene tømmer kontoene sine. (Foto: AP Photo/Jeff Chiu.)
Skjebnen til Silicon Valley Bank (SVB) viser at det kan gå raskt når problemene først eskalerer og utløser et «bank run» der kundene tømmer kontoene sine. (Foto: AP Photo/Jeff Chiu.)
Effektive nettbanker og sosiale medier fikk snøballen til å rulle raskere da Silicon Valley Bank kollapset.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er Effektive nettbanker og sosiale medier fikk snøballen til å rulle raskere da Silicon Valley Bank kollapset.

Sjokkbølgene fra bankkollapsen i California har forplantet seg gjennom verdens børser og finansmarkeder den siste uken.

Investorene leter med argusøyne etter neste bank som kan gå over ende, og en rekke store banker i USA og Europa har falt kraftig i aksjemarkedene.

Skjebnen til Silicon Valley Bank (SVB) viser at det kan gå raskt når problemene først eskalerer og utløser et «bank run» der kundene tømmer kontoene sine.

– Dette var en «bank sprint», sier professor Michael Imerman ved universitetet UC Irvine.

Annonse

Krisen kulminerte med den nest største bankkollapsen i USAs historie – og den største siden finanskrisen i 2008.

Ryktespredning

Imerman mener sosiale medier spilte en sentral rolle i det som utspant seg mellom onsdag 8. og fredag 10. mars.

På ettermiddagen onsdag opplyste Silicon Valley Bank at den trengte ny kapital. Banken hadde vært nødt til å selge en stor mengde statsobligasjoner, med tap.

Rykter om at banken nå var i fare, spredte seg raskt dagen etter. Gründere og ledere for startup- og tek-selskaper ble oppfordret til å ta ut penger de hadde stående på konto i SVB.

Oppfordringene kom blant annet fra finansfolk som investerer risikokapital, eller venture capital (VC). Via sosiale medier og meldingstjenester ba de bedriftseiere om å raskt få ut pengene sine.

Bakgrunnen var en frykt for at innskudd kunne gå tapt hvis banken gikk konkurs.

Panikken spredte seg

Panikken eskalerte torsdag kveld, da det ble kjent at milliardæren Peter Thiel hadde anbefalt å tømme kontoer i Silicon Valley Bank.

I løpet av noen timer ble 40 milliarder dollar tatt ut av banken. Disse uttakene utgjorde en femdel av bankens innskuddsmidler.

Til slutt hadde ikke banken nok penger igjen til å betale kundene, og den ble stengt av myndighetene i California før klokken 12 fredag.

Nyhetsbyrået AP beskriver hendelsen som det første «bank run» i USA i den digitale æra. Tilsvarende hendelser tidligere har typisk vært preget av lange køer av kunder utenfor bankfilialer hvor de forsøker å få ut pengene sine.

Noen køer var det denne gangen og, blant annet utenfor SVBs hovedkvarter i Santa Clara i Silicon Valley. Men uttakene 9. mars ble i stor grad gjort digitalt.

Flyttet millioner

En av dem som var med på å tømme banken for penger, var David Murray, en av grunnleggerne av startup-selskapet Confirm.com.

Han forteller at han og kollegene måtte gjøre flere forsøk da de skulle gjøre uttaket på morgenen 9. mars. Men det tok ikke mer enn en halvtime å flytte flere millioner dollar til en konto i en annen bank.

I forkant hadde Murray fått en epost, fra en investor han bare hadde sporadisk kontakt med, som skrev at et «bank run» var i gang i Silicon Valley Bank.

Banken, som rettet seg spesielt mot tek-gründere, hadde åpenbart hatt problemer av forkant. Den satt på store mengder statsobligasjoner, som hadde falt i verdi som følge av den kraftige renteoppgangen etter pandemien.

Da banken måtte selge obligasjonene, ble tapet realisert.

– Hysteri

Men uroen som følge av tapet ble forsterket av diskusjoner og oppfordringer i sosiale medier og meldingstjenester som Slack.

Investoren Ryan Falvey hevdet overfor CNBC at det hele dreide seg om hysteri forårsaket av aktører i venture capital-bransjen.

At rykter, følelser og psykologiske mekaniser kan bidra til finanspanikk og bankkriser, er det en rekke eksempler på tidligere i historien. Rykter om forestående bankkonkurser kan i noen tilfeller bli til selvoppfyllende profetier.

Rundt 9.000 amerikanske banker kollapset mellom 1930 og 1933, under den store depresjonen. Dette førte til at USA fikk sin føderale ordning for forsikring av bankinnskudd, FDIC.

Reddet av staten

Etter opprettelsen av FDIC ble det færre bankkonkurser. Men i utgangspunktet er det bare innskudd opptil 250.000 dollar som er forsikret.

Uro blant innskytere med mer enn 250,000 dollar på konto kan derfor fortsatt utløse panikk og en flodbølge av bankuttak.

Ved flere slike hendelser har myndighetene likevel grepet inn og sørget for at også bankkunder med større summer på konto får beholde pengene sine. Det skjedde også da Silicon Valley Bank gikk over ende.

På noen måter ligner SVBs skjebne på bankkonkursene på 1930-tallet. Men forskjellene er også store – ikke minst hvor fort det gikk da problemene først ble synlige.

Rollen til sosiale medier kan minne om den virale omtalen av såkalte meme-aksjer i 2021. De ble imidlertid framsnakket, mens Silicon Valley Bank fikk et digitalt dødskyss.

 

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar