Nedlatende og misvisende om samer og kvinner

Sturla Ellingvåg (bildet) tillegger genetiske forhold en betydning som overskygger samfunnsinteresser, gruppeinteresser og etnisk selvforståelse og hvordan de er historisk begrunnet. Det kan jeg ikke være enig i, skriver professor Ole Jørgen Benedictow.
Sturla Ellingvåg (bildet) tillegger genetiske forhold en betydning som overskygger samfunnsinteresser, gruppeinteresser og etnisk selvforståelse og hvordan de er historisk begrunnet. Det kan jeg ikke være enig i, skriver professor Ole Jørgen Benedictow.
Sturla Ellingvågs innvendinger er irrelevante. Gener har svært lite å gjøre med Fosen-konflikten, skriver Ole Jørgen Benedictow.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Professor Ole Jørgen Benedictows kronikk i Aftenposten om urfolk og Fosen-konflikten fikk et kritisk svar fra historiker Sturla Ellingvåg i Subjekt. Her svarer Benedictow tilbake.

Min kronikk i Aftenposten 16. Mars fikk alt dagen etter et nedlatende og misvisende motsvar av Sturla Ellingvåg i Subjekt, som er mye lengre enn min kronkk.

Det er ubehaget som følger med å stikke hånden i vepsebolet, også med fakta og analyser. Min kronikk het egentlig «Urfolk og andre folk», en tittel som viser at jeg har et annet analysenivå enn Ellingvåg har oppfattet.

Debattredaktøren har gitt kronikken en mer dagsaktuell tittel: «Samiske reindriftfamilier er ikke urfolket på Fosen», som innsnevrer perspektivet, men ikke i teksten. Analysenivået forholder seg til «den pågående intensive offentlige diskursen om samers krav på særrettigheter i forhold til den norske befolkningen, som følge av deres [antatte] status som urfolk» med kobling til nomadisk reindrift.

Elllingvåg nevner ikke samisk nomadisk reindrift og min påpekning av at den ikke er registrert før på 1600-tallet. I den siste tiden har diskursen fokusert på reindriftssamenes forhold til den fastboende befolkningen på Fosen, vindmølleparken og bruksrettigheter til lokale arealer, som historiske brukere av nomadisk reinsdyrdrift i området, og spørsmålet om hvilke særrettigheter det eventuelt skulle gi der.

Annonse

Analysenivået er derfor folk eller befolkning (populasjon), som omfatter både menn, kvinner og barn og søker å være relevant for samfunnsdebatten som lenge har foregått på dette analysenivået. Ellingvåg ignorer det, og lager en stråmannsargumentasjon der jeg tillegges en mengde meninger som er fremmede for meg og egnet for nedsettende kommentarer.

Glemt kvinner?

Skandaløst nok har jeg ikke tatt med kvinner. Det er like absurd som å mene at diskusjoner av sosialklasseforhold ikke skulle omfatte kvinner og være uttrykk for patriarkalske holdninger.

Faktisk inneholder kronikken av samme grunn heller ikke ordet menn. Det setter i perspektiv Ellingvågs påstand om at jeg kun skriver om samiske menn, og en krenkende påstand om at jeg «bruker en patriarkisk låst tankegang om samer».

I Ellingvågs karakteristikkflora er jeg gammeldags, utdatert og tar ikke hensyn til nyere DNA-forskning. Genetisk relevant tekst utgjør omkring 5  prosent av min kronikk. Det vil ingen som leser hans mye lengre motkronikk, oppfatte.

Mellomtittelen «Det genetiske slektskapet» er satt inn av debattredaktøren. I manuskriptet gir jeg en kildhenvisning, til «Genome Biology, 19, 2018, artikkel nr. 139» – «Genes reveal traces of common recent demographic history for most of the Uralic-speaking populations».

Debattredaktøren strøk dessverre henvisningen, og kom derved til å åpne for Ellingvågs misvisende påstander. Som kildegrunnlag for genetiske synsmåter skulle denne artikkelen ikke være spesielt gammeldags og utdatert, og skulle komme inn under normal bruk av begrepet «nyere forskning».

​Jeg kunne ha nevnt flere artikler, men det ville være uvanlig i en kronikk.

Les også: Sensitivitetslesere gjør barna en bjørnetjeneste

Irrelevante påstander

​Ellingvåg begrunner sin nedlatenhet og faglige overlegenhet med at han som historiker har samarbeidet med genetikere i 18 år og at det skal ha ført til «en del publikasjoner».

Det har også jeg gjort, faktisk like lenge, og jeg kan spesifisere det i form av flere egne publikasjoner. Jeg kan også nevne en artikkel fra 2017, skrevet sammen med en genetiker (Bianucci) og en arkeolog (Cesana), som denne uken nådde 31.443 lesninger på Researchgate. Den er likevel ukjent for Ellingvåg.

Mine få genetiske opplysninger er i sin korthet korrekte og brukt riktig. I mitt perspektiv legges hovedvekten på betydningen av faktorer som bosetning, yrke, ressursutnyttelse, etnisk selvforståelse og gruppetilhørighet, det være seg reindriftsamer, sjøsamer, den norsk-etniske befolkningen og kvener. Bare slik kan interessekonflikter forstås og drøftes på en adekvat måte.

Ellingvågs avslutningsfanfare er at alle som bor i Norge med gener som går tilbake til «det gamle jeger- og sankersamfunnet i Skandinavia», er urfolk. At det noen gang skal ha vært ett slikt samfunn i Skandinavia, er ukjent og meningsløst. Det utelater også betydningen av en tidsdybde for denne livsformen på 10.000 år, som utfolder seg på gruppenivå og har mange faser og overgangsformer.

Han tillegger genetiske forhold en betydning som overskygger samfunnsinteresser, gruppeinteresser og etnisk selvforståelse og hvordan de er historisk begrunnet. Det kan jeg ikke være enig i.

Konflikten på Fosen mellom reindriftsamer, lokalbefolkning og storsamfunn har lite eller ingenting å gjøre med gener, og veldig mye å gjøre med interesseforhold på gruppenivå og samfunnsnivå.

Ellingvåg utvikler ikke sine påstander, synsmåter eller konklusjoner for å bidra til samfunnsdebatten. Det tyder på at han innser at de er irrelevante for den og for en konstruktiv debatt om de saksforhold som min kronikk tar opp.

Les også: Berøringsangst i forskersonen

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar