Som student ser jeg hver dag plakater på campus jeg er uenig med, og det er helt greit.
«I disapprove of what you say, but I will defend your right to say it», som Evelyn Hall tilskrev den kjente filosofen Voltaire. Men da jeg så et ark med krav henge på dører og vegger i gangen, fant jeg meg selv uenig i mange av kravene nevnt.
Kravene stilles av den nye studentforeningen Gender Expansive Philosophy (GEP) på Universitetet i Oslos (UIO) Instituttet for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk (IFIKK), og jeg tror disse kravene vil by på problemer. Dette er problemer jeg har tenkt på siden jeg begynte å studere her høsten 2022.
Kjønn har liten relevans
Som en ung kvinne med innvandrer-/flyktende foreldre, som har opplevd rasisme og mobbing basert på etnisitet (og for brudd med kjønnsnormene som forventes av meg), så føler jeg at jeg kan uttrykke meg om kravet om representasjon av marginaliserte grupper i pensum.
Jeg mener denne løsningen er utrolig ineffektiv. Behovet for endring av pensum bør vurderes objektivt. Det at det er flere menn enn kvinner på pensum, har lite å gjøre med at institusjonen bevisst velger ut hvite menn. Dessverre var det ikke like mange kvinnelige filosofer som det var mannlige i de tidene filosofien var mest banebrytende, og da blir det hovedsakelig menn på vi lærer om.
Et av GEPs krav er også å anerkjenne diskrimineringen av kvinner og andre marginaliserte grupper, og jeg syns vi må gjøre dette når det gjelder pensum også. Kvinner ble undertrykt og hadde ikke rett til å studere og gå videre inn i akademia, mens hvite menn kunne. Denne fortiden kan ikke endres ved å finne mindre relevante kvinnelige filosofer for å inkludere dem i pensum. Jeg syns heller det er nedlatende og respektløst å glemme undertrykkingen kvinner har gått gjennom. Det bør heller anerkjennes og gis ære til kvinner som er relevante.
For eksempel Elisabeth av Bøhmen. Det ville ikke vært et «sinn-kropp-problem», et av de største problemene i filosofi, hvis ikke hun hadde kritisert Descartes. Eller Philippa Foot, med den mest kjente etiske problemstillingen «the trolley problem», som blir brukt i alle klasserom når man lærer om etikk. Det er helt rettferdig å merke seg dette i forelesninger, seminarer og i lærebøker, men å inkludere kvinner i pensum bare for å inkludere kvinner i pensum blir feil. Pensum er ment til å gi oss et godt grunnlag for videre studier og fordypninger i filosofi, og er derfor lagt opp som det er.
Jeg som kvinne begynte å studere for filosofi for å lære om ideene til noen av de største tenkerne, og lære å tenke selv. Det er ikke relevant for meg om filosofene er kvinner eller menn. Filosofi er for tenkere, noe vi alle er uavhengig av kjønn.
Krav om pronomen
Når det gjelder kravet om inkludering av personlig pronomen ved introduksjon av seg selv, syns jeg det er unødvendig at dette skal bli en kulturell norm på campus. Det er galt å kreve noe som går imot verdiene til dem som er uenig.
m man ønsker å bruke pronomen, så er man velkommen til det. Hvis ikke skal du kunne ta avstand fra det. Å stille et krav som dette er å påtvinge en hel kultur, og trossystem, på andre som ikke tilhører eller er enige. Temaet kjønn er ekstremt sensitivt, og det finnes ulike meninger, som er også til stede på campus som i resten av verden. Vi er alle tenkende mennesker, og må ha friheten til å tenke selv, og til å være enige eller uenige i ideer, ideologier, teorier og meninger.
Spesielt i en diskusjon som dette er det vanskelig å si at bare en side har rett, og man skulle tro vi som filosofer ville kunne komme oss rundt dette på andre måter enn å påtvinge forutinntatte meninger på resten. Dette er en diskusjon som trenger uenigheter og ulike meninger for at vi skal kunne komme nærmere et svar, og få en dypere forståelse av problemet.
Jeg er uenig i flere av kravene GEP har stilt. Men hensikten med denne teksten er ikke bare uenigheten min, men å avdekke et mye større problem.
Les også: Hyklerske likestillingsaktivister inntar filosofistudiet
Svak uenighetskultur
Da jeg begynte på UIO, var det tydelig for meg at det var høy terskel for å være uenig.
Jeg forventet at det skulle være diskusjoner om alle mulige temaer, og de forventingene ble møtt. Men jeg forventet også modenhet fra studentene. Jeg ble i stedet stemplet som kapitalist fordi jeg var uenig med marxismen. Jeg ble ekskludert, spesielt av andre kvinnelige studenter, fordi jeg var uenig i blant annet temaene jeg nå har skrevet om.
Til slutt ble jeg spurt om å forlate bordet fordi jeg var den eneste uenige der. Dette viser hvor liten takhøyde det er på campus for diskusjoner og uenigheter med majoriteten. Studenter lar være å si meningene sine fordi de vet at man kan bli møtt slik jeg ble.
GEPs krav vil ikke gjøre annet enn å oppfordre til denne typen oppførsel. Disse kravene, som GEP vil at vi skal «utøve med umiddelbar effekt», gir heller ikke studenter muligheten til å være uenig, og dermed tenke selv.
Jeg var utrolig stolt over å kunne si at jeg var filosofistudent på Universitetet i Oslo– helt til jeg opplevde denne ekskluderingen og avvisningen. Til jeg så hvordan denne ideologien var del av kulturen på IFIKK.
Selv om det blir sagt at dette handler om inkludering, gjør den det helt motsatte. Jeg var stolt fordi jeg var en ung kvinne som skulle studere filosofi, et tydelig mannsdominert studie. Jeg begynte å studere filosofi for filosofiens, kunnskapens og tenkningens skyld. Men nå handler det rett og slett om å holde ut.
Vi har en fundamental rett til å stille spørsmål, tvile og være uenige. Og som filosofistudenter spesielt, er denne retten også en plikt. Men i stedet for risikerer man utfrysning, ekskludering og stempling som «kapitalister» hvis man velger å heve stemmen.
Hvilken vei går samfunnet når ikke engang filosofistudenter kan være uenige og diskutere åpent?
Les også: Enkelte fag har ingen kvinner på pensum. Det er en gal fremstilling av filosofihistorien
