Feiring av enslighet er neppe løsningen på ensomhet

Med livsfilosofien om at man kun trenger sin egen hånd, slutter man å strekke ut en sårbar hånd til sin neste. Og sårbarhet er selve limet i relasjoner, skriver lege og forfatter Sara Nøland. (Foto: Fabrizio Verrecchia.)
Med livsfilosofien om at man kun trenger sin egen hånd, slutter man å strekke ut en sårbar hånd til sin neste. Og sårbarhet er selve limet i relasjoner, skriver lege og forfatter Sara Nøland. (Foto: Fabrizio Verrecchia.)
Stadig flere bor alene og vi tilbringer mer tid på sosiale medier. For å unngå ensomhet må vi tenke nytt, skriver Sara Nøland.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Ensomhet har økt de siste årene.

«Flowers» av Miley Cyrus topper listen over verdens mest spilte låter i mars 2023. Refrenget lyder som følger:

… I can buy myself flowers
Write my name in the sand
Talk to myself for hours
Say things you don’t understand
I can take myself dancing
And I can hold my own hand
Yeah, I can love me better than you can

Jeg kan holde min egen hånd. Jeg kan elske meg bedre enn du kan.

Dette budskapet resonerer forbausende likt som det formidlet av kjendiscoach Lamin Frank Coker. Den 11. mars giftet han seg med seg selv i Kulturkirken Jabob. Sologami, kalles det. Over hundre gjester var til stede for å se Coker gi sitt løfte til seg selv mens han holdt sin egen hånd.

Annonse

Den konkrete handlingen foran hundrevis av vitner ble den ultimate manifestasjonen av det budskapet vi kjenner fra musikken: Jeg kan elske meg bedre enn du kan.

Stadig flere bor alene

Dette viser seg også i statistikken om husholdninger. 1 av 5 i Norge bor alene, og i Oslo er nesten halvparten av befolkningen aleneboere. Forskerne anslår at enda flere vil bo alene frem mot 2050.

Dette er en ineffektiv utvikling med hensyn til både økonomi og økologi. Aller mest ineffektivt er det med hensyn til psykologi. En økende mengde unge voksne rapporterer om ensomhet.

Denne ensomhetskrisen durer altså i takt med låten på høyttalerne om at min egen hånd er nok. Er det en sammenheng? Er det økte selvfokuset et resultat av ensomhet, litt selvtrøst i en suboptimal tilværelse? Eller kanskje går det motsatt vei: Er ensomheten et resultat av økt selvfokus?

Some-karusellen

90 prosent av nordmenn bruker sosiale medier (Some). I oppmerksomhetens økonomi, med trynet som innsatsfaktor, legges det opp til selvfokus. Se på meg, meg og meg.

Tinder har tilgjengeliggjort et større utvalg partnere enn noen gang før, men det har aldri vært flere single. Some blir en tilsynelatende løsning på ensomheten, men det gjør oss bare enda mer ensomme. Det hele skjer i en ond sirkel: Når vi er ensomme, tyr vi til Some, når vi bruker tid på Some, blir det mindre tid til fysiske møter, og når det blir mindre tid til fysiske møter, blir vi mer ensomme.

Det som liksom skal hjelpe oss, blir ødeleggende. Kanskje også selvstendighetens kampsang leder marsjen feil sted. Å kle seg med selvstendighetens rustning gjør en riktignok skuddsikker og rak i ryggen, men kanskje den samtidig fratar muligheten for en nær, varm klem.

Med livsfilosofien om at man kun trenger sin egen hånd, slutter man å strekke ut en sårbar hånd til sin neste. Og sårbarhet er selve limet i relasjoner.

Vi trenger felleskap mellom Jeg og Staten

Jeg skal klare meg selv. Og de få gangene jeg ikke klarer meg selv, er det ikke partneren eller naboen som hjelper meg, det er staten.

I den høyaktuelle boken «Kakofonen» (2022) skriver forfatteren Andreas Nydal: «Det er bare jeg og staten, i ustemt harmoni. Alt av menneskelige behov oppfylles av Staten, og jo flere som bor alene, jo mer må staten ta seg av.»

Vi trenger derfor nære, mellomstore fellesskap. Vi trenger dugnaden i sameiet, det anerkjennende klappet på skulderen av naboen etter at dere har feid inngangen fri fra grus. Vi trenger barselgrupper, der helt ulike foreldre forenes over bleier, gleder og gråt. Vi trenger frivilligheten i byene som hver dag tilrettelegger for at mennesker i fortvilte situasjoner får en arena for ærlige samtaler, varm drikke og lindrende smil.

Les også: Kunstig intelligens kan knuse karakterskalaen

Samtidens hverdagshelter

For noen dager siden ble jeg invitert på kakekonkurranse i Misjonskirken på Majorstuen. Da jeg ankom, hørte jeg livlig summing fra underetasjen, og det første jeg registrerte, var en godt banket piñata omringet av opprømte barn.

I sentrum av rommet sto det et langbord med kaker av alle varianter, og rundt omkring satt det mennesker på tvers av generasjoner. Alle deltok i en ivrig, lystbetont meningsutveksling om hvilken kake som smakte best.

Den store kakekonkurransen var initiert av én person. En person som er ny i kirken, men likevel har rukket å arrangere både sjakkturnering og kakekonkurranse. Personer som ham er samtidens hverdagshelter, fordi møteplasser er medisinen mot dagens ensomhetskrise.

De beste blomstene er de som gis bort og deles.

Les også: Å snakke mer om følelser løser ikke unge menns problemer

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo