Feiring av enslighet er neppe løsningen på ensomhet

Med livsfilosofien om at man kun trenger sin egen hånd, slutter man å strekke ut en sårbar hånd til sin neste. Og sårbarhet er selve limet i relasjoner, skriver lege og forfatter Sara Nøland. (Foto: Fabrizio Verrecchia.)
Med livsfilosofien om at man kun trenger sin egen hånd, slutter man å strekke ut en sårbar hånd til sin neste. Og sårbarhet er selve limet i relasjoner, skriver lege og forfatter Sara Nøland. (Foto: Fabrizio Verrecchia.)
Stadig flere bor alene og vi tilbringer mer tid på sosiale medier. For å unngå ensomhet må vi tenke nytt, skriver Sara Nøland.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Ensomhet har økt de siste årene.

«Flowers» av Miley Cyrus topper listen over verdens mest spilte låter i mars 2023. Refrenget lyder som følger:

… I can buy myself flowers
Write my name in the sand
Talk to myself for hours
Say things you don’t understand
I can take myself dancing
And I can hold my own hand
Yeah, I can love me better than you can

Jeg kan holde min egen hånd. Jeg kan elske meg bedre enn du kan.

Dette budskapet resonerer forbausende likt som det formidlet av kjendiscoach Lamin Frank Coker. Den 11. mars giftet han seg med seg selv i Kulturkirken Jabob. Sologami, kalles det. Over hundre gjester var til stede for å se Coker gi sitt løfte til seg selv mens han holdt sin egen hånd.

Annonse

Den konkrete handlingen foran hundrevis av vitner ble den ultimate manifestasjonen av det budskapet vi kjenner fra musikken: Jeg kan elske meg bedre enn du kan.

Stadig flere bor alene

Dette viser seg også i statistikken om husholdninger. 1 av 5 i Norge bor alene, og i Oslo er nesten halvparten av befolkningen aleneboere. Forskerne anslår at enda flere vil bo alene frem mot 2050.

Dette er en ineffektiv utvikling med hensyn til både økonomi og økologi. Aller mest ineffektivt er det med hensyn til psykologi. En økende mengde unge voksne rapporterer om ensomhet.

Denne ensomhetskrisen durer altså i takt med låten på høyttalerne om at min egen hånd er nok. Er det en sammenheng? Er det økte selvfokuset et resultat av ensomhet, litt selvtrøst i en suboptimal tilværelse? Eller kanskje går det motsatt vei: Er ensomheten et resultat av økt selvfokus?

Some-karusellen

90 prosent av nordmenn bruker sosiale medier (Some). I oppmerksomhetens økonomi, med trynet som innsatsfaktor, legges det opp til selvfokus. Se på meg, meg og meg.

Tinder har tilgjengeliggjort et større utvalg partnere enn noen gang før, men det har aldri vært flere single. Some blir en tilsynelatende løsning på ensomheten, men det gjør oss bare enda mer ensomme. Det hele skjer i en ond sirkel: Når vi er ensomme, tyr vi til Some, når vi bruker tid på Some, blir det mindre tid til fysiske møter, og når det blir mindre tid til fysiske møter, blir vi mer ensomme.

Det som liksom skal hjelpe oss, blir ødeleggende. Kanskje også selvstendighetens kampsang leder marsjen feil sted. Å kle seg med selvstendighetens rustning gjør en riktignok skuddsikker og rak i ryggen, men kanskje den samtidig fratar muligheten for en nær, varm klem.

Med livsfilosofien om at man kun trenger sin egen hånd, slutter man å strekke ut en sårbar hånd til sin neste. Og sårbarhet er selve limet i relasjoner.

Vi trenger felleskap mellom Jeg og Staten

Jeg skal klare meg selv. Og de få gangene jeg ikke klarer meg selv, er det ikke partneren eller naboen som hjelper meg, det er staten.

I den høyaktuelle boken «Kakofonen» (2022) skriver forfatteren Andreas Nydal: «Det er bare jeg og staten, i ustemt harmoni. Alt av menneskelige behov oppfylles av Staten, og jo flere som bor alene, jo mer må staten ta seg av.»

Vi trenger derfor nære, mellomstore fellesskap. Vi trenger dugnaden i sameiet, det anerkjennende klappet på skulderen av naboen etter at dere har feid inngangen fri fra grus. Vi trenger barselgrupper, der helt ulike foreldre forenes over bleier, gleder og gråt. Vi trenger frivilligheten i byene som hver dag tilrettelegger for at mennesker i fortvilte situasjoner får en arena for ærlige samtaler, varm drikke og lindrende smil.

Les også: Kunstig intelligens kan knuse karakterskalaen

Samtidens hverdagshelter

For noen dager siden ble jeg invitert på kakekonkurranse i Misjonskirken på Majorstuen. Da jeg ankom, hørte jeg livlig summing fra underetasjen, og det første jeg registrerte, var en godt banket piñata omringet av opprømte barn.

I sentrum av rommet sto det et langbord med kaker av alle varianter, og rundt omkring satt det mennesker på tvers av generasjoner. Alle deltok i en ivrig, lystbetont meningsutveksling om hvilken kake som smakte best.

Den store kakekonkurransen var initiert av én person. En person som er ny i kirken, men likevel har rukket å arrangere både sjakkturnering og kakekonkurranse. Personer som ham er samtidens hverdagshelter, fordi møteplasser er medisinen mot dagens ensomhetskrise.

De beste blomstene er de som gis bort og deles.

Les også: Å snakke mer om følelser løser ikke unge menns problemer

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar