Upresist om NRKs utlevering av kundelister

André R. Kolve begynner som nyhetsjournalist i NRK i slutten av mai. Han kommer fra PR-jobb i Try råd. NRK valgte å være åpne med Subjekt om kundelisten til Kolve. (Foto: Terje Bendiksby/NTB.)
André R. Kolve begynner som nyhetsjournalist i NRK i slutten av mai. Han kommer fra PR-jobb i Try råd. NRK valgte å være åpne med Subjekt om kundelisten til Kolve. (Foto: Terje Bendiksby/NTB.)
Det er fornuftig av mediene å offentliggjøre kundelister når de ansetter tidligere pr-rådgivere. Men det er ikke et presseetisk krav, skriver Arne Jensen, seniorrådgiver i Norsk redaktørforening.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Arne Jensen, seniorrådgiver i Norsk redaktørforening, kommenterer Subjekts sak om at André R. Kolve blir NRKs nye nyhetsjournalist i Vestfold og Telemark.

Subjekt publiserte tirsdag 11. april en artikkel om ansettelsen av André R. Kolve som journalist i NRK og spørsmålet om offentliggjøring av hans kundelister fra tiden som pr-rådgiver hos Try.

Det er en sak som reiser viktige og prinsipielt interessante spørsmål. Et par oppklaringer og presiseringer kan imidlertid være på sin plass.

Naturlig at NRK ventet

Subjekt skriver at: «Som offentlig instans er NRK underlagt deler av offentlighetsloven». Det er upresist. Det riktige er at NRK i utgangspunktet er underlagt offentleglova, men det er den redaksjonelle delen av NRKs virksomhet er unntatt. Dette fremgår av forskrift til offentleglova, § 1, tredje ledd, bokstav i at loven ikke gjelder for «dokument hos NRK AS som er knytte til redaksjons- og programverksemda i selskapet».

Noe annet ville skapt en helt umulig situasjon for NRKs redaksjonelle virksomhet. NRKs administrative virksomhet er imidlertid underlagt loven. Det betyr blant annet at søkerlistene til stillinger i NRK (også journalist- og redaktørstillinger) er åpne.

Annonse

Derfor blir det, så langt jeg vet, ikke riktig når Subjekt skriver at: «Da Subjekt ba om innsyn nektet først NRK, men nå snur rikskringkasteren.» Den første utfordringen knyttet til Subjekts forespørsel om å få utlevert Kolves kundeliste var nettopp at den tok utgangspunkt i offentleglovas bestemmelser. Dersom NRK hadde etterkommet et innsynskrav på disse premissene, ville man i realiteten akseptert at dette var et spørsmål som hørte hjemme i NRKs administrative virksomhet og at det ikke var et spørsmål som angikk den redaksjonelle virksomheten. Det ville etter mitt syn skapt en farlig presedens.

Utover det burde NRK, for sin egen del, ikke ha noen problemer med å utlevere kundelisten. Det hadde de, så vidt jeg vet, heller ikke. Utfordring nummer to var imidlertid at kundelisten var innhentet hos Try, og med det uttrykte formålet at den skulle brukes til interne redaksjonelle vurderinger. Da er det ikke unaturlig at NRK gikk en runde med Try før listen ble utlevert.

Les også: PR-rådgiver blir NRK-journalist: Dette er kundelisten

Hvorfor NRK ba om kundelisten

Åpenhet om mulig bindinger, også bakenforliggende forhold, er viktig for å ivareta journalistikkens troverdighet.

Dette er presisert blant annet i «Vær varsom»-plakatens punkt 2.3: «Vis åpenhet om bakenforliggende forhold som kan være relevante for publikums oppfatning av det journalistiske innholdet.» Det er imidlertid et krav som knyttes til konkrete saker. Det er ikke noe krav om at journalister og redaktører generelt skal offentliggjøre alle sine potensielle bindinger.

Så vidt jeg vet, er det ingen redaksjoner som så langt har innført en slik praksis. At det kunne være en interessant tanke, er en annen ting. Jeg er enig med fagmedarbeider ved Institutt for journalistikk, Trygve Aas Olsen, i at det er fornuftig av mediene å offentliggjøre kundelister fra tidligere pr-rådgivere, dersom de ansetter noen med slik bakgrunn, men noe pressetisk krav er det strengt tatt ikke.

Aas Olsens tidligere kollega, Gunnar Bodahl-Johansen, er mer presis når han understreker at det sentrale er at «Kolve ikke jobber med saker som er direkte koblet opp mot tidligere kunder». Hvilket også var grunnen til at NRK ba om kundelisten.

Les også: Lurte Klassekampen trill rundt

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar