Etnisitet er ikke så viktig for partnerdrap som Kjetil Rolness tror

Hvilken etnisitet har gjerningspersonen i partnerdrapssaker? Forskere vet ikke alltid dette, eller hvor mye det har å si, skriver Pål Grøndahl. (Foto: NTB scanpix/Shutterstock.)
Hvilken etnisitet har gjerningspersonen i partnerdrapssaker? Forskere vet ikke alltid dette, eller hvor mye det har å si, skriver Pål Grøndahl. (Foto: NTB scanpix/Shutterstock.)
Det finnes logiske grunner til at etnisitet ikke oftere trekkes frem som forklaring av forskere, skriver psykologspesialist Pål Grøndahl.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Pål Grøndahl, psykologspesialist (PhD), svarer på Kjetil Rolness’ kritikk av Forskning.no.

I et innlegg i Subjekt 21. mars går Kjetil Rolness til felt mot Forskning.no, hvor partnerdrap er tema i en av artiklene han kritiserer.

Rolness irriterer seg over at Norges fremste nettsted for forskningsformidling i et intervju med meg underkommuniserer etnisitet som en viktig risikofaktor. Han peker på VGs database over partnerdrap som de siste årene viser en overrepresentasjon av gjerningsmenn som ikke er norskfødte.

Rolness stiller følgende retoriske spørsmål: Hvorfor er denne åpenbart viktige risikofaktoren fraværende når Forskning.no tematiserer hvorfor menn dreper sine kvinner? Hvem svikter sitt opplysningsoppdrag?

Jeg har sans for Rolness’ kritikk (det har jeg ofte), samtidig som jeg ikke umiddelbart kan slutte meg til hans poeng om at etnisitet er en så opplagt risikofaktor som han vil ha det til.

Annonse

Les også: Aurora burde aldri beklaget

Mangelfull kunnskap

I en litteratur-gjennomgang fra 2015 nevnes risikofaktorer som ble gjengitt i det omtalte intervjuet: menn som tidligere har utøvet partnervold, ofte vært vitne til vold i oppveksten, tidligere domfelt. I tillegg omtales også rus og psykiske lidelser, samt forskning fra USA hvor etnisitet er dokumentert som risikofaktor for partnerdrap.

Men det ble stilt spørsmål ved om etnisitet er en egen risikofaktor etter at man har kontrollert for andre levekårsfaktorer. En oppdatert rapport om partnerdrap publisert i 2021 gjennomgikk 224 partnerdrap i Norge i perioden 1990–2019, med rettskraftig avgjørelse pr. 31.12. 2019. Her skriver forskerne at forekomsten var ni ganger så høy for innvandrere sammenlignet med opprinnelig norske gjerningspersoner. Med andre ord var innvandrere overrepresentert både som gjerningspersoner og ofre for partnerdrap, sammenlignet med den andelen innvandrere utgjør i befolkningen.

Igjen er det et spørsmål om dette er en faktor som vil stå seg etter å ha kontrollert for andre faktorer. I intervjuet med Forskning.no forsøkte jeg ikke å underslå etnisitet som risikofaktor, men trakk frem de faktorene som til nå har vært mest kjent i forskningslitteraturen. Svaret til Rolness er muligens ikke mer komplisert enn at forskningen til nå i mindre grad har sett på etnisitet. I tillegg er det en utfordring at forskningen ofte vil ha mangelfull informasjon om gjerningspersoners etnisitet eller landbakgrunn.

Det er trolig en viktig grunn til at betydningen av denne risikofaktoren, som i tillegg er av nyere dato, er lite belyst.

Les også: Filosofien skal ikke representere annet enn sannhetssøken

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar