Vi er bekymret for at Arbeiderpartiet vil gjøre Kvadraturen mer likt Bjørvika

Vi trenger flere boliger, men det bekymrer meg når Arbeiderpartiet bruker det gamle Norol-hovedkontoret som eksempel på hvordan vi skal skape flere boliger, skriver James Stove Lorentzen (H), leder av byutviklingsutvalget i Oslo.
Vi trenger flere boliger, men det bekymrer meg når Arbeiderpartiet bruker det gamle Norol-hovedkontoret som eksempel på hvordan vi skal skape flere boliger, skriver James Stove Lorentzen (H), leder av byutviklingsutvalget i Oslo.
Kvadraturen bør bli Oslos urbane landsby med boliger og et yrende byliv. Da må vi respektere områdets historie, skriver James Stove Lorentzen (H).
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Politikere debatterer planer for sentrumsstrøket i Oslo, Kvadraturen.

I dag har sentrumsstrøket Kvadraturen et aktivt byliv med kafeer, uteliv, kontorer og næringslokaler.

Området har utviklet seg til å bli attraktivt og urbant, med sterk stedsidentitet. Til tross for dette sover området når butikkdørene og kontorlokalene stenges. Kvadraturen har alt som skal til for å bli en skikkelig perle i Oslo, men det forutsetter at folk får bo der. Altså må vi bygge flere boliger.

Vi kan se områdets historie i dets arkitektoniske særpreg, med 1800-talls murgårder i klassisk stil og 1900-tallets funksjonalistiske og modernistiske bygg. Kvadraturen har en betydelig historiefortellende verdi, og formidler Oslos by- og sosiale utvikling gjennom tidene.

For strenge krav

Byutviklingsutvalget avholdt mot slutten av 2022 et seminar om vitalisering av Kvadraturen. Under seminaret presenterte byantikvaren 48 bygg i området som egner seg for sterk transformasjon gjennom riving, ombygg eller tilbygg. Nye perspektiver på verneverdige bygg ble også presentert, hvor transformasjon nå anses som mulig å gjennomføre med forbehold. Eksteriøret skal vernes, men interiør er mulig å tilbakeføre til boligformål.

Annonse

Dette forutsetter politisk vilje for gjennomføring. Avveiningene handler nødvendigvis ikke lengre om vern opp mot utvikling, men tilrettelegging for ombygg og transformasjon. Dagens krav til omgjøring og moderne installasjoner er den nye barrieren for utviklingen. I reguleringsplan, forskrifter, normer og veiledere er det strenge krav som kan begrense utbyggers og arkitektenes handlingsrom.

Politikerne må legge til rette for muligheten til å avvike visse krav dersom det er avgjørende for realiseringen av et boligprosjekt. Kvadraturen er plassert i smørøyet av Oslo, og krav til lys i tillegg til uteromsopphold og grønne arealer mener vi må kunne avvikes til fordel for flere boliger gjennom beskjedne og stedstilpasset påbygg og infill.

Så hvordan skal Høyre transformere Kvadraturen?

Bekymringsfulle planer

Line Oma, Arbeiderpartiets talsperson for byutvikling, skrev nylig i Avisa Oslo om boligutvikling i Kvadraturen. Vi er enige om mye: det må være mulig å bo i Kvadraturen, og vi trenger boligutvikling, men det bekymrer meg når Arbeiderpartiet bruker det gamle Norol-hovedkontoret, en vertikal struktur, som eksempel på hvordan vi skal skape flere boliger.

Det er riktig at bygget er gjemt på innsiden av verneverdige fasader, men hverken høyden eller arkitekturen er noe vi ønsker oss mer av i området. Bygget skiller seg i stor grad fra resten av byggene i området. Etter utspillet i Avisa Oslo blir jeg bekymret for at Arbeiderpartiet vil benytte Kvadraturen som en utvidelse av Bjørvika.

Høyre, på den andre siden, vil ha respektfulle og mindre inngripende påbygg med 2-3 etasjer horisontalt, inntrukket fra fasaden slik at transformasjonen bidrar til flere boliger, samtidig som vi bevarer stedsidentiteten og de historiske verneverdige bygningene som gjør Kvadraturen til en perle i Oslo.

Men er dette gjennomførbart?

Les også: Derfor bør vi avskaffe BSU-ordningen

Respekt for historien

Både riks- og byantikvaren er positive til denne formen for transformasjon. Vi har et stjerneeksempel ved planinitiativet i Dronningens gate 13 fra Selvaag Eiendom. Planforslaget legger til rette for grønne tak, åpent atrium i gårdsrommet, gangforbindelse og 33 boligenheter i varierende størrelse. Prosjektet har hatt en helhetlig og kvartalsvis tilnærming og er et samarbeid mellom grunneierne i henhold til Vitaliseringsprogram for Kvadraturen.

Vitaliseringsprogrammet for Kvadraturen tilrettelegger for dialog og samhandling, og stimulerer til å oppnå høyere kvaliteter sammenlignet med utvikling av enkelteiendommer. Det er kanskje ikke fullt så uheldig at utviklingen av Kvadraturen har tatt tid. Det kan også være et sunnhetstegn som reflekterer en positiv retning for medvirkning og samarbeid mellom politikerne, grunneierne, etater, utbygger, arkitektene og ikke minst befolkningen.

Fremfor forhastende beslutninger ser vi viktigheten av å finne gode og bærekraftige løsninger. Vi skal ha respekt for hverandres tid, virke og historien som følger med Kvadraturen. Det er bra, kunnskapen er verdifull og verktøykassen vi utformer, vil vi ha med oss i den videre utviklingen av byen vår.

Med Høyre i byråd vil vi ikke bare ha gode tanker og ideer. Kvadraturen vil bli kulturhistoriens urbane landsby med boliger, folk og et aktivt byliv.

Les også: Er banksystemet i ferd med å kollapse?

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar