Oslo byråd vil sy puter under armene på skolebarna

Oppvekst- og skolebyråd Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) spaserer med byrådsleder Raymond Johansen (Ap) i rådhuset. Sosiolog Lars Erik Gjerde mener skolepolitikken deres er på ville veier. (Foto: Stian Lysberg Solum / NTB.)
Oppvekst- og skolebyråd Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) spaserer med byrådsleder Raymond Johansen (Ap) i rådhuset. Sosiolog Lars Erik Gjerde mener skolepolitikken deres er på ville veier. (Foto: Stian Lysberg Solum / NTB.)
Det er en bjørnetjeneste å fjerne eksamen og karakterer fra grunnskolen. I verste fall kan det skape flere psykisk syke unge, skriver sosiolog Lars Erik Gjerde.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Oslobyrådet vil skifte ut eksamen med langtidsoppgave, og fjerne karakterer i ungdomskolen.

Oslobyrådet vil skifte ut eksamen med langtidsoppgave, og fjerne karakterer i ungdomskolen. Stress og vern av barnet er forklaringen.

Men hva skjer egentlig idet man fjerner dette ansvaret og påståtte stresset fra barnet? Jo, man gjør barnet skjørere. Det er en bjørnetjeneste. Hvordan skal disse barna tilpasse seg et tøft arbeidsmarked?

Misforstått godhet fra venstresiden i skoledebatten

Livsmestring er en dygd. Det innebærer også å klare å kontrollere stress. Men venstresiden tror at de kan utslette stress og lidelse gjennom å sy puter under barnas armer. Det ser snilt ut fra avstand – stakkars barna må ikke lide av karakterer og eksamener. Eller lekser, som store deler av venstresiden er i krig med. Elevene må leke og ha det gøy!

Men livet er ingen lek. Det er her venstresiden bommer så grovt i sin analyse. Livet er for mange, også i Norge, en tøff kamp for tilværelsen. Å tilpasse seg arbeidsmarkedet i dag er ingen spøk. Snarere er det en utfordring, og det hviler et tungt ansvar på den enkeltes skuldre. Nav støtter de som faller utenfor, men støtten er begrenset. Den er ikke ment til å gi deg et verdig liv. Og om nok folk ikke evner å arbeide, vil Nav forsvinne. Individet må derfor ta ansvar – og finne sin plass i samfunnet. For både sitt eget og samfunnets beste.

Annonse

For å lykkes må barna ansvarliggjøres. De må opplæres til å håndtere ubehag, også stress. Om elever opplever stress på ungdomsskolen, må de lære å stå i det. Å utsette stresset til videregående vil ikke hjelpe – det vil snarere svekke elevenes evne til å prestere. Og hvem taper på det?

Å utsette problemer

Jo, det blir barna selv som betaler prisen for politikernes naivitet. Putene under barnas armer vil ikke verne dem mot stress på videregående eller universitetet. Venstresiden kan godt fjerne eksamener derfra også, naturligvis. Men i arbeidslivet vil de da likevel støte på stress – stress de ikke er forberedt på.

En viss grad av stress er naturlig. Derfor må barn også lære å bearbeide slike følelser. Et eksempel er en fremføring for en sjenert gutt – han vil kanskje ikke fremføre foran klassen, men jo mer han venter, jo verre blir det.

Slik er det med stress ellers også. Vi må hoppe i vannet – så blir vi vant til temperaturen. Men det er mer som foregår enn at problemet utsettes og slik blir vanskeligere å håndtere.

Puter under armene og reversert kognitiv atferdsterapi

For hva skjer egentlig når vi skjermes? De amerikanske forfatterne og forskerne Greg Lukianoff og Jonathan Haidt har i boka «Coddling the American mind» (2018) kritisert deler av venstresiden i USA for å dulle med barn og unge, og slik skade deres psykiske helse.

Gjennom å fokusere for mye på negative ting, forsøke å unngå alt som kan produsere negative følelser, og overdrive farene med bagateller, driver man med reversert kognitiv atferdsterapi. Kognitiv atferdsterapi innebærer å lære den som sliter psykisk, å tenke produktivt og ikke overfokusere på eller overdrive problemer. Man skal lære å tenke sunt om problemer – for eksempel eksamen – for å unngå at man fanges i negative tanke- og handlingsmønstre.

Reversert kognitiv atferdsterapi er derimot det motsatte. Man lærer å fokusere på og unngå alle slags «problemer». Snarere enn å komme over for eksempel frykten for å fremføre eller frykten for eksamen – skal du unngå å presentere eller slippe eksamen. Du skal akseptere at frykten er rasjonell og korrekt. Slik kommer du aldri over den – du blir snarere reddere og skjørere. I verste fall blir friske mennesker psykisk syke.

Snarere enn å lære barna at det går fint, og at de kan klare det, forteller store deler av venstresiden at de har rett. De forteller at nei, dette er farlig. Så farlig at barna ikke kan utsettes for det. Især barna som sliter umyndiggjøres av denne tendensen. De svake gjøres enda svakere – og slik lærer de heller ikke å overkomme skjørheten.

Les også: – Skal vi bare ha kunstskoler for de rike?

Liberalismen og det frie individ

Men hva gjør dette med vårt samfunn? Med individet? Liberalismens tenkere har fra starten av reflektert over spørsmålet: hvordan kan vi bli frie? Hvordan blir vi ansvarlige? Hva er grunnlaget for friheten?

For å bli frie individer må vi få ressursene til å leve et fritt liv. Ansvarliggjøring er nøkkelen til denne friheten – vi må klare å ta vare på oss selv. Slik unngår vi at vi blir avhengige av statens nåde for å leve. Men venstresiden i Oslo, som venstresida nasjonalt, motarbeider ansvarliggjøringen.

Vi er ikke født ansvarlige – bare se på de minste barna. Å bli ansvarlig innebærer en lang sosialiseringsprosess. I dag er det en prosess som foregår ved at foreldre oppdrar barn og skolene påfører barna ansvar. Barna lærer, sakte, men sikkert, å ta ansvar for seg selv. Dette er grunnleggende kunnskap.

Eksamen og karakterer er midler for denne ansvarliggjøring. Å utsette ansvarliggjøringen er ikke bare en bjørnetjeneste for de mange som umyndiggjøres. Det svekker også det liberale samfunnet. For om barna skjermes for ansvar, hvordan skal de bli ansvarlige, frie individer som voksne? Og om de ikke blir frie individer, hva skjer da med vårt liberale samfunn?

Det visner bort. Formynderstaten må overta alt, for individet blir maktesløst og ute av stand til å praktisere friheten vårt samfunn er basert på. Å lære barna å ta ansvar må starte tidlig. Venstresidens ideer for Oslo er nærmest sabotasje av det liberale prosjektet.

Les også: Kanselleringskultur er et større problem i skolen enn mange tror

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar