Det viser en oversikt den amerikanske avdelingen av skribent- og ytringsfrihetsorganisasjonen PEN har utarbeidet. Kartleggingen viser at omfanget av forbud mot skolebøker økte med 28 prosent fra første til andre halvår i fjor.
De siste seks månedene i 2022 ble 1.477 bøker forbudt av 66 skoledistrikt i 22 stater. Sensuren rammer først og fremst bøker som handler om rase, historie, seksuell orientering og kjønn.
Dypt udemokratisk bevegelse
– Bevegelsen for å forby bøker er dypt udemokratisk, ettersom den forsøker å legge restriksjoner for alle elever og deres familier basert på preferansene til et fåtall. Denne bevegelsen (…) er et organisert forsøk fra pressgrupper og politikere med et endelig mål om å begrense tilgangen til visse historier, perspektiver, og informasjon, heter det i PEN-rapporten.
Gjør det lettere å forby
Nylig vedtok delstatsforsamlingen i republikansk-dominerte Indiana en ny lov som gjør det enklere å forby bøker. Offentlige skolebibliotek pålegges å offentliggjøre hvilke bøker de tilbyr, og legge til rette for klager.
Tilhengerne av loven sa seg bekymret for at seksuelt upassende og pornografisk materiale er tilgjengelig for barn som besøker skolebibliotekene. Kritikerne hevder at den nye loven åpner for at bøker kan bli forbudt rett og slett fordi noen ikke liker enkelte emner.
– Vil vi virkelig at noen få foreldre skal velge bøkene som våre barn skal få lov til eller ikke lov til å lese, sier den demokratiske representanten J.D. Ford til nyhetsbyrået AP.
– Loven beskytter skolene
Loven ble vedtatt med 39 mot 10 stemmer. Den republikanske representanten Becky Cash insisterer på at forslaget «beskytter skolene».
– Etter hvert som dette blir satt ut i live, håper jeg folk innser dette, sier Cash.
Den demokratiske representanten Renee Pack fortalte forsamlingen om sin egen datter, Leah Johnsen, som fikk sin bok «You Should See Me In A Crown» erklært som obskøn av statsadvokaten i Oklahoma. Boken handler om en svart jente som ikke når opp i konkurransen om å bli skoleballdronning. Pack spurte datteren hvorfor hun skrev slike bøker.
– Det var forferdelig og forvirrende å vokse opp uten å se meg selv representert i litteraturen. Dette er min måte å la andre unge vite at de ikke er alene, uansett hva andre sier, var svaret fra datteren.
Sju av ti mot å forby bøker
Ifølge PEN America viser en meningsmåling fra i fjor at mer enn 70 prosent av amerikanerne er mot å forby bøker. Likevel fortsetter jakten på nye bøker som elevene ikke skal få lese.
Undersøkelsen viser at mer enn halvparten av de 1.477 forbudene mot bøker ikke er ferdig behandlet. Mange av bøkene blir fjernet uten noen prosess. De blir plukket ut av bibliotekene før noen får lest dem, eller andre rekker å protestere.
Forbyr mest vold og misbruk
De nesten 1.500 bøkene som ble forbudt i andre halvår i fjor, er fordelt på 874 unike titler. Av disse inneholder 44 prosent beskrivelser av vold og fysisk misbruk. Nesten fire av ti omhandler helse og velferd for elever.
Tre av ti har fargede karakterer eller diskuterer rase og rasisme. Andre gjengangere er LGBTQ-karakterer eller tema (26 prosent), detaljerte seksuelle skildringer (24 prosent) og tenåringsgraviditet, abort eller seksuelle overgrep (17 prosent).
Nobelprisvinner forbydd 14 ganger
Ungdomsforfatteren Ellen Hopkins topper lista over enkeltforfattere som har fått sine bøker forbudt. I 20 ulike distrikter har bøkene hennes blitt erklært forbudt hele 89 ganger.
Den canadiske forfatteren, litteraturkritikeren og miljøaktivisten Margaret Atwood ble tatt ut av skolebibliotekene 25 ganger i 15 distrikter. Hun nevnes ofte som kandidat til Nobels litteraturpris.
Høyt oppe på listen over forfatterne som forbys flest ganger, finner vi amerikanske Toni Morrison. Hennes bøker ble forbudt 14 ganger i 11 distrikter i andre halvår i fjor. Toni Morrison vant Nobels litteraturpris i 1993.
