Tradwife-trenden belyser mange sosiale problemer. Kan den være del av løsningen?

Drømmen om partnerskap forsvinner som et resultat av feminisme, og dette påvirker også kvinners livskvalitet negativt. Kanskje flere hadde blitt lykkeligere som husmor, skriver Dorthea Johansen. (Foto: Wikimedia commons.)
Drømmen om partnerskap forsvinner som et resultat av feminisme, og dette påvirker også kvinners livskvalitet negativt. Kanskje flere hadde blitt lykkeligere som husmor, skriver Dorthea Johansen. (Foto: Wikimedia commons.)
Kvinner har dårligere lønn og psykisk helse enn menn, og de gjør brorparten av husarbeidet. Det er ikke rart flere vil bli husmor, skriver Dorthea Johansen.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Tradwife-trenden brer om seg på sosiale medier.

#Tradwife, fortkortelse for traditional wife, har den siste tiden fått stor oppmerksomhet i sosiale medier. Kvinner legger ut romantiserende bilder av husmorstilværelsen, og glamoriserer kvinnesysling og friheten i hjemmet.

For tradwives ser nettopp på det å slippe å måtte jobbe som en frihet i seg selv.

Hvorfor blir dette fenomenet populært nå?

Feminismens skyggeside

Som en reaksjon på den radikale feminismen som har blomstret de siste tiårene, har tradwife oppstått en motreaksjon mot de uendelige forventningene om kvinnelig deltakelse i samfunnet – det såkalte «flink pike-syndromet».

Annonse

For en tradwife er det nettopp kvinners karriere som viker for et liv som hjemmeværende husmor. Det disse ser ut til å idealisere, er friheten til å disponere egen tid. Etter at husarbeidet er unnagjort, kan kvinnen potensielt realisere sine egne prosjekter.

Dette inkluderer matlaging, interiørdesign, klær, kunst og håndverk, det vi ofte kaller kvinnesysling. Hun bestemmer hvordan hjemmet skal se ut og føles, og hun er dyktig på det. Hun møter venner på kafé, bruker penger på velvære og på utseende, og hun studerer på si. Kanskje kan til og med syslingen utvikle seg til en forretningsidé, fordi hun finner mot og lidenskap i sine egne prosjekter.

Hvorfor tradwife?

En bekymring som Dagsavisens kommentator Synnøve Vereide Trampe tar opp i sin tekst 3. mai, er at tradwife-livsstilen kan føre til at kvinner blir fanget i en sårbar situasjon hvis den selvstendige økonomiske kontrollen forsvinner – «ved å vaske seg inn i et hjørne.»

Feminismen har nådd 2023, og selvfølgelig skal kvinner interessere seg for politikk og samfunnet – som vi alle er en del av. Og en tradwife trenger nødvendigvis ikke å fullstendig avslutte sitt yrkesliv, men kanskje utviklingen av samfunnet trenger en liten inspeksjon. Er det virkelig slik at kvinner er blitt friere individer bare fordi de har fått stemmerett og mulighet til selvstendig økonomi?

Kvinner kan i dag klare seg selv og velge bort ekteskap og barn. Dette er selvfølgelig helt greit, men er det egentlig det de fleste av oss ønsker? Aldri før har det vært så mange single i Norge som det er i dag. At antallet single i Norge øker, skyldes ikke bare at mange ikke ønsker eller klarer å etablere et partnerskap, men også en økning i antall skilsmisser.

Det er en pågående konflikt mellom kvinner og menn angående deres ønsker, forventninger og roller i forholdet. På internett og sosiale medier koker det, der ekstreme standpunkter søker råd for løsninger.

Bekymringsfull partnerproblematikk

Dagens partnerproblematikk er kompleks og individuell. Likevel har jeg inntrykk av at det for mange dreier seg mye om kvinners ønske om et behagelig hjem, en omsorgsfull partner, samt frihet og muligheter til å realisere sine drømmer.

For mange kvinner er en kontinuerlig stigende karriere ikke det aller viktigste i livet. På den andre siden er det for mange menn avgjørende å engasjere seg i karrierespillet for å oppleve en følelse av mening og for å oppnå personlig suksess.

Kvinnenes tilstedeværelse i en manns liv har en positiv innvirkning på mannens motivasjon og innsats for å lykkes i karrierelivet. Ofte for å motta anerkjennelse fra andre menn, fra kvinner og fra familie. En kvinnes støtte er derfor essensiell for å oppnå suksess for en mann. Det er viktig å erkjenne at et samfunn uten kvinner ville være uten verdi, samtidig som menns engasjement svinner hen når kvinner i økende grad ønsker å leve alene i stedet for å være i partnerskap med menn.

Denne utviklingen gir opphav til bekymring på flere nivåer. Menn er rammet av at kvinner ikke lenger er avhengige av dem. Det økende antallet kvinner som velger å leve uavhengige av ekteskap eller partnere, kan ha betydelige samfunnsmessige implikasjoner.

Men hvilke feil begår menn?

Les også: Hvorfor er det en trend blant incels å bli trans?

Jobb og psykisk helse

Feminismen har ført til en overarbeidet kvinnepopulasjon, som sliter med å engasjere seg på begge områder: i hjemmet og på jobb.

Dessverre er ikke menn generelt så flinke til å forstå hva kvinner trenger, hverken praktisk eller emosjonelt. Menn betrakter ofte husarbeid som kjedelig og mindre viktig, og det blir derfor nedprioritert. Kvinner tar på seg husmoroppgavene i egne hjem, men problemet oppstår når hun ender opp med å måtte utføre både sin egen og partnerens husarbeid, noe yrkeskvinner ser ut til å ha liten aksept for.

Jeg antar at mannen ikke har tilstrekkelig å tilby for den selvstendige kvinnen akkurat nå.

Samtidig som drømmen om partnerskapet i samfunnet forsvinner som et resultat av feminisme, ser vi at dette ikke går uberørt fra kvinners opplevelse heller. Selv i dag opplever kvinner en økning i psykiske helseproblemer, og det er bekymringsfullt at de scorer høyere enn menn på dårlig psykisk helse.

En viktig faktor kan være at kvinner ofte bruker store deler av livet sitt på en jobb av sekundær interesse, noe som etterlater dem uten nok energi til å forfølge egne drømmer og prosjekter, som dermed kan føre til en følelse av meningsløshet.

Samtidig har kvinner fortsatt i gjennomsnitt lavere lønn enn menn, noe som kan føre til at de stiller spørsmål ved sin verdi i arbeidsmarkedet og verdien av tiden de bruker på fulltidsarbeid. Det er velkjent at utmattelse, stress, angst og depresjon er vanlige lidelser blant kvinner, og det er relevant å spørre hvorfor disse problemene fortsetter å øke. Derfor forstår jeg at tradwife-tilværelsen virker som et forlokkende alternativ.

Barns psykiske helse viser også en nedadgående trend. Når begge foreldre er opptatt med jobb, kan det føles som om foreldrene er fraværende i barnas oppvekst. Noen løser dette ved å ansette en barnepike, mens andre gjør så godt de kan etter arbeidstid og barnehage.

Selvfølgelig er det heller ikke heldig at far er fraværende i et barns oppvekst, men mange forskere mener at mors tilstedeværelse er viktigst tidlig i livet. Nå er det mange kvinner som ikke ønsker barn, og man ser mistenkelige likhetstrekk mellom Norges og Japans sosiale utvikling, som i så fall vil føre til befolkningsnedgang.

Les også: 12 regler for å roe ned kjønnskrigen

Fravær av ekteskap i moderne familier

Når en kvinne velger å prioritere hjemmearbeid og familie foran utdanning, jobb og karriere, innebærer det selvfølgelig en viss risiko.

Hun kan ende opp alene, uten økonomisk sikkerhet, måtte ta utdanning mens hun har barn, eller bli fanget i et ulykkelig ekteskap uten mulighet til å skille seg.

Ekteskapet spiller en avgjørende rolle i muliggjøringen av tradwife-livsstilen. Når ektefeller, ofte i en forpliktelse overfor Gud, er bundet sammen av en pakt om å være trofaste mot hverandre, åpner det opp for muligheter som ikke er tilgjengelige hvis skilsmisse betraktes som en mulig utvei.

Det er tydelig at ekteskapet i dag har mistet noe av sin tidligere status, men å argumentere for et ukrenkelig ekteskap er i samsvar med tradwife-trenden. Dessuten viser forskning at flere partnerskap overlever når ekteskap er innfridd. Hvilken ekteskapskontrakt må til for at fenomenet skal kunne blomstre?

Det er uansett interessant å følge den pågående tradwife-bevegelsen. Og kanskje trenden vil være til inspirasjon for å løse noen av de sosiologiske samfunnsproblemene vi står ovenfor idag.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar