Raymond Johansen, vennligst slutt med dine matpakke-poseringer.
Vi er midt i en dyr tid. Matprisene har økt. Boligprisene har skutt i været. Som hovedstad er alt så mye større i Oslo, også fattigdomskrisen.
Folk sliter med å få endene til å møtes. Tusener står ufrivillig utenfor arbeidslivet – de må smøre matpakker. Nylig bosatte ukrainske flyktninger prøver iherdig å finne sin plass i samfunnet – de må smøre matpakker. Oslos studenter må spare hver mulige krone for å overleve – de må smøre matpakker til eksamensdagen. Oslos enslige foreldre må søke om sosialhjelp selv om de er i full jobb – de må også smøre matpakker fordi alternativet er ingenting. Mange rusavhengige må spare på matpakker fra frivillige organisasjoner fordi de har mistet kontrollen over sin hverdagsøkonomi.
Det er ikke noe folkelig ved å smøre matpakker. Mange gjør dette nettopp fordi de må holde orden på en stram familieøkonomi, og må dermed spare enhver krone som kan spares, slik at ungene kan få en ferietur en gang i året. Det folkelige er å ville spise på restaurant, dra på ferie og koser seg hvis virkeligheten gjør det mulig.
Raymond, du er ingen av disse gruppene. Du er en svært privilegert mann som har hatt makt, innflytelse og masse penger i en mannsalder. Som byrådsleder har du en statsrådslønn, og tjener 1,5 millioner kroner i året. Du er så privilegert at du kan true deg frem til en fast sentralstyreplass i Arbeiderpartiet. Og du fikk jammen viljen din. Til jobben blir du også kjørt av privattaxi. Du bor i et stort hus, har hytte og drar på ferie flere ganger i året.
Du er absolutt ingen vanlig mann som må smøre matpakker fordi livssituasjonen gjør det tvingende nødvendig.
Les også: Mediebransjen bør være forsiktig med hva de ønsker seg
Uetisk og usympatisk
Please, slutt med dine matpakkeposeringer.
Du kan spise hvor som helst, og har ingen behov for å late som om du er en matpakkespisende byrådsleder. Det finnes så mange andre måter du kan vise din folkelighet. Gjerne gi mer støtte til de frivillige som deler ut matpakker til dem som opplever nedsiden av samfunnet vårt. Og dem møter jeg hver eneste dag i og utenfor min egen familiekrets, nabolag og bydel. De trenger all den hjelpen de kan få, spesielt i den dyrtiden mange nå kjenner på kroppen.
Og jeg gjentar det: Please, Onkel Raymond (som kidsa på Grorud pleier å si), slutt med dette tullet. Fordi det virker uetisk. Usympatisk. Uriktig, uekte og svært nedlatende overfor alle som blir rammet av den krevende dyrtiden mange opplever i Oslo.
Les også: Motreaksjonen mot digitaliseringen av skolen kommer ikke ett sekund for tidlig
