Dorthea Johansen reiser et viktig spørsmål i sitt innlegg om tradwives i Subjekt. Er kvinner egentlig friere i dag enn den gang vi slapp å jobbe utenfor huset?
Iris Furu har skrevet bok om den norske husmoren. I den forbindelse prøvde hun å leve som en husmor fra 1960 i en uke, med ukeplan fra Statens husstellskole. Da jeg intervjuet henne i vinter, sa hun:
«Det var tungt å bære det våte sengetøyet fire etasjer til tørking i kjelleren. Jeg ble skikkelig sur og fikk vondt i kroppen. Etter fire dager dro samboeren min på hytta, han orket ikke mer.»
Tunge løft er ingen opplagt kvinnesyssel. Kanskje er det heller ikke fortidens husmorliv tradwives drømmer om, i så fall burde de prøve det minst en uke i strekk. Så sent som på slutten av 1950-tallet manglet 400.000 norske husstander innlagt vann, og først på 1960-tallet fikk alle landets regioner strøm. Da hjelpemidler som vaskemaskin og kjøleskap kom, var de mye dyrere og dårligere enn i dag.
En gjennomsnittlig europeisk husmor hadde 70 timers arbeidsuke, skrev avisen Raumnes i 1955, etter at forskere hadde undersøkt saken. Alle timene var nok ikke like nødvendige, men det gikk prestisje i å ha et plettfritt hjem.
Nå er husarbeidet lettere, men ønsker norske kvinner egentlig å sysle mer hjemme alene? Og hvordan påvirker det resten av familien?
Det strenge hjemmet
«Flinke piker» var ikke et fenomen som kom med feminismen. Slike perfeksjonister var det flust av også før kvinner flest gikk ut i arbeidslivet.
I 1956 skrev cand.psychol. Per Olav Tiller en kronikk i VG om husmorens ærgjerrighet. For mor var hjemmet en arbeidsplass med streng orden. For resten av familien var det noe helt annet, nemlig et fristed for avslapning.
«De kvinner som ikke søker ut i ervervslivet, og som likevel har en vanlig porsjon av ærgjerrighet og konkurranselyst, må antas å prøve å få denne plassert i hjemmet,» skrev Tiller. Huset ble mors arena for å vise hva hun kunne. Tiller opplevde at dette kom i konflikt med resten av familiens trang til utfoldelse og spontanitet.
Noe lignende beskriver Eva Ramm i den bestselgende romanen «Med støv på hjernen» fra 1958. Her møter vi en husmor som er så pertentlig at hun er blind for mannen og barnas behov.
Mange kvinner har hatt godt av å få utløp for ambisjonene sine utenfor huset. Menn og barn har også tjent på at mor ikke først og fremst betrakter huset som en arbeidsplass, men mer som et sted for sosialt samvær, hvor familien kan utfolde seg uten frykt for å forstyrre interiøret.
1950-tallet er kjent som husmorens gullalder, men det betyr ikke at mor og barn var mer sammen enn i dag. Isteden ble standarden høyere for hvordan et rent og ryddig hjem skulle være, skriver historiker Ida Landberg. Barna ble sendt ut i gaten eller opp på rommet sitt, slik at de ikke forstyrret mor i arbeidet.
Meningsfullt arbeidsliv
Økonomisk selvstendighet er bare ett av mange argumenter for utearbeidende kvinner.
Kun åtte prosent av norske sykepleiere er menn. Jeg tror ikke menn vil strømme til yrket selv om flere kvinner blir tradwives. Det gjorde de heller ikke i gamledagers husmorsamfunn.
I 1970 slo Aftenposten alarm: 55 prosent av utdannede sykepleiere praktiserte ikke yrket. Forholdene må legges til rette for at gifte sykepleiere kan fortsette i jobb, skrev avisen. Skulle vi få en moderne velferdsstat, måtte kvinner ut i arbeidslivet.
Først tenkte man at tidligere husmødre skulle inn i typiske «kvinneyrker». Så viste det seg at kvinner både ønsket og egnet seg for mange andre yrker. Foruten at kvinner trengs i arbeidslivet, er dette et viktig argument: Vi finner mening i jobben, både faglig og sosialt. Mange av oss trives bedre med å samarbeide med andre enn med å kvinnesysle hjemme alene.
Det er mulig at den jevne tradwife har andre idealer enn et hjem som ser perfekt ut på Tiktok og Instagram. Men den kvinnen Johansen beskriver, høres intellektuelt underlegen ut. Er det noe de siste seksti årene har vist oss, er det at kvinners akademiske evner og interesser ikke står tilbake for menns.
Europas mest fornøyde
Hva om syslingen hjemme kan bli en forretningsidé, slik Johansen forespeiler?
Jeg heier på gründere av alle kjønn, men forskning viser at de har 50 prosent større risiko for mentale helseproblemer enn andre arbeidstakere. Gründerlivet preges av usikkerhet, og mange må jobbe ekstremt mye for å lykkes. Skal mor få dreis på forretningsideene, får hun lite tid til mann og barn.
Amerikanske influensere får frihet til å høres ut som toppen av lykke, men ofte innebærer det langt mer usikkerhet enn fast og trygg jobb. Norge har et arbeidsliv med mer trygghet for de fleste enn USA. Ikke alle er så heldige at de kan realisere seg selv i jobben, men vi har Europas mest fornøyde arbeidstakere. Hele ni av ti er også fornøyde med balansen mellom jobb og privatliv.
I 2022 hadde Norge det laveste antallet skilsmisser og separasjoner på 36 år. Vi etablerer oss senere enn før, og tenker oss kanskje bedre om før vi gifter oss. Det ser ut til å ramme en viss gruppe menn, i hvert fall forblir flere menn barnløse enn tidligere, og mange av dem har dårlig økonomi.
Løser ikke problemet
Jeg er helt enig i at menn og kvinner trenger hverandre, og at det er uheldig om vi begynner å velge hverandre bort.
Jeg mener vi må sette menns problemer mer på dagsorden, men jeg tror ikke deres største problem er at kvinner jobber utenfor hjemmet. 37 prosent av norske kvinner jobber allerede deltid. Det gjorde jeg også en periode etter at jeg fikk barn, og var glad for muligheten.
Med dagens levestandard kan de færreste familier leve av én inntekt. Skal man klare det, kan mor i hvert fall ikke leve det tradwife-livet hvor interiør, klær og kafébesøk står i sentrum, der hun har dyre hobbyer innen kunst og håndverk og bruker penger på velvære og utseende.
Kvinner må gjerne bli tradwives hvis de har lyst og råd til det, men det løser ikke problemet til de mennene som er mest single og ensomme. De har for lav inntekt til å forsørge en ektefelle, og langt fra alle menn kan bli suksessrike bare de får en hjemmeværende kone. Uansett hva slags støtte hun gir dem, har de helt ulike forutsetninger for å lykkes med karrierespillet.
Den typiske familiefar på 1950-tallet var heller ingen karrieremann, han var industriarbeider. I dag er arbeidslivet mindre manuelt, ofte krever det mer sosiale og språklige ferdigheter enn fysisk styrke. Der har kvinner en fordel, og vi får ikke tilbake de typiske mannsjobbene ved at kvinner blir husmødre. De jobbene er automatisert bort eller flyttet til Asia. Utfordringene det skaper for menn, kan vi gjerne snakke mer om.
Vi kan ikke bringe fortiden tilbake, men vi kan hjelpe menn med å tilpasse seg en moderne virkelighet. Hvis menn blir skremt av økonomisk uavhengige kvinner, bør de jobbe med selvbildet sitt, og finne ut hva de kan tilby oss utover det materielle. Norsk lykkeforskning viser at idealistiske verdier gjør folk mer lykkelige enn materialistiske, så dette burde være vinn-vinn.
Les også: Dagens ensomme menn har noe å lære av kvinnene
Husarbeid som relasjonsbygging
Kvinner har dårligere psykisk helse enn menn, hevder Johansen, og tilskriver det dobbeltarbeid ute og hjemme.
Hvilket kjønn som sliter mest psykisk, er omstridt, men kvinner skårer høyere på personlighetstrekket nevrotisisme. Det er i stor grad biologisk betinget og ikke spesielt for landene med flest karrierekvinner. Generelt har mer likestilte land vesentlig bedre livskvalitet, mindre depresjon og mer velferd for begge kjønn.
«Dessverre er ikke menn generelt så flinke til å forstå hva kvinner trenger, hverken praktisk eller emosjonelt,» fortsetter hun. Det er ikke min erfaring, men her er det selvsagt individuelle forskjeller. Statistisk sett har den norske familiemannens deltakelse i hjemmet stadig økt.
Fedre bruker nesten en time mer hver dag på husarbeid og barnepass enn de gjorde i 1980. Og i en studie fra 2012 var konklusjonen at menn som tar oppvasken, rydder, lager mat og gjør annet husarbeid, er mer tilfredse enn menn som ikke deltar i husarbeidet.
Ved å vise interesse for husets indre liv bidrar menn til et bedre parforhold, noe som kommer hele familien til gode. Husarbeid er kjedelig for de fleste, og er nettopp derfor noe vi burde dele på. Da blir det både koseligere og mer relasjonsbyggende.
Selv de av oss med minst interesse for tradisjonelle kvinnesysler kan ha glede av å lage mat sammen med noen vi er glad i.
Nye lykketyver
Det er vanskelig å sammenligne psykisk helse og livskvalitet i dag med den vi hadde i husmorens glanstid, siden vi mangler relevante målinger fra før 1980-tallet. Statsviter Ottar Hellevik har analysert resultatene fra Norsk monitor-undersøkelser, som har spurt nordmenn om opplevd livskvalitet siden 1985.
I boken «Jakten på den norske lykken» (2008) viser han at lykkenivået var høyere midt på 2000-tallet enn midt på 1980-tallet. Folk ble altså lykkeligere i en periode der mor deltok stadig mer i arbeidslivet.
Mellom 2009 og 2019 sank riktignok livskvaliteten for ungdom og unge voksne. Som viktigste årsak oppgir de bekymring for fremtiden. Usikre jobbmuligheter, dystre klimaprognoser og teknologi som skaper avhengighet, tynger dem.
Smarttelefonen gjør oss både mindre sosiale ansikt til ansikt og mindre fysisk aktive, to godt dokumenterte lykketyver. Sosiale medier gjør dessuten at vi konstant sammenligner oss med dem som virker lykkeligere enn oss selv.
Les også: Jeg skulle så gjerne ønske jeg ikke visste hva en telefon var
Vi er ikke amerikanere
Å virke lykkelig på internett har blitt en karrierevei, ikke minst for tradwife-influensere. En twitrer hevder at tradwife-kontoer i sosiale medier er mykporno, noe han illustrerer med en video.
Onlyfans-stjernen Monica Huldt er en selverklært tradwife som lettkledd vasker huset foran kamera mens hun priser husmorlivet i Arizona. En mer dydig representant, Madison Dastrup fra Utah, vil ikke lenger assosieres med bevegelsen fordi hun mener den er inflitrert av ekstremister.
I USA var mange mødre hjemmeværende også tidligere på 2000-tallet, før det ble en sexy emneknagg. Der koster en barnehageplass fire ganger mer enn i Norge, de færreste har rett på lønnet fødselspermisjon, og barnedødeligheten er 2,5 ganger høyere enn hos oss.
I Norge slipper vi å velge en bratt karrierestige eller en rik mann om vi vil leve godt som mødre. Vi trenger bare en vanlig jobb, og ofte trenger samfunnet også at vi har denne jobben.
Les også: 12 regler for å roe ned kjønnskrigen
Noe har skjedd
Jeg synes tradwives romantiserer den fortiden hvor kvinner var prisgitt mannens inntekt. Selv om skilsmisse var mindre vanlig den gang, betyr det ikke at folk hadde det bedre. Ekteskapsløfter er ingen garanti for et godt samliv.
Jeg har sjelden lest noe tristere enn boken «Kjærlighetens lykke og ulykke» fra 1977, der Wenche Margrethe Myhre og Åshild Ulstrup intervjuer en rekke vanlige, norske kvinner som har levd en stund. De fleste er husmødre, noen har småjobber ved siden av, som vaskehjelp eller kontordame.
De forteller om undertrykking av egne behov, om ektemenn som er konstant utro, om å ikke ha råd til å skille seg, om menn som klager over at de bruker deres penger, om at livet ville vært lettere hvis de ble enker. De finner seg i mye, og de stilte nok lavere krav til livet enn vi gjør i dag.
I forordet til boken skriver Myhre og Ulstrup: «Fremdeles innretter mange kvinner seg etter mannens behov, hans idealer og hans seksualitet. De færreste våger å fremstå som de kvinner de egentlig er». Her har det skjedd noe siden boken ble skrevet, og det er jeg glad for. Det korte svaret på Johansens spørsmål blir derfor: Ja, kvinner er friere i dag, i hvert fall i Norge.
