Redd barna burde eksponere både avsender og innhold i meldingene som førte til avlysningen av «barnepride».
Trusler mot arrangementer tilknyttet barn burde offentliggjøres på prinsipielt grunnlag, slik at man kan ta avstand, fordømme eller eventuelt bryte kontakt med vedkommende som har fremsatt truslene.
Troll sprekker i solen, og det er viktig å skape distanse mellom legitim, saklig kritikk og vold og trusler.
Selv er jeg kritisk til Pride, og har redegjort for hvorfor tidligere. Jeg avviser dagens trend der også fornuftig kritikk av Pride gjerne omtales som hat eller med det ladede, omdefinerte og strategisk innarbeidede ordet «fobi». Jeg mener også at det er innlysende uakseptabelt å promotere dragaktører som Haus of Friele til småbarn.
Jeg vet om svært mange mennesker som er enige med meg, og likevel kan jeg altså ikke se for meg at selv de mest innbitte Pride-motstanderne jeg kjenner til, kunne finne på å sende slike trusler.
Signaleffekten er alltid sterk når slike ting skjer, og det danner seg raskt et ordskifte som det kan være på grensen til karriere-ødeleggende å stille spørsmål ved. Redd barna Bergens respons i denne saken kommer nå til å påvirke hvordan vi omtaler Pride-bevegelsen i årene som kommer.
Les også: Avlyste barnefestival etter trusler: – Noen synes at vi er feige som avlyser
Hva har egentlig skjedd?
Den vanlige mediebruker må forståelig nok bli noe forvirret av at Redd barna først velger å avlyse arrangementet grunnet det de anså som et for høyt trusselnivå, stikk i strid med Politiets egne vurderinger.
Noen timer senere, etter enorm mediedekning, gjør Redd barna kuvending, inviterer til Pride-fest og ser bort i fra trusselnivået de kort tid før har definert som enormt. I skrivende stund er det bare et par timer siden Bergensavisen kunne fortelle at det er stor stemning og smekkfullt på Barnepride. Hva er det egentlig som skjer her?
Selv har jeg vokst opp med internett og kjenner godt til trolling, anonymitet og organisering i chatgrupper. Store mengder datatrafikk er ren støy, og mye av aktiviteten på sosiale medier er konstruert. Kanskje så mye som 15 prosent av Twitter-kontoer er botter.
Selv en liten gruppe på to-tre personer kan lett bombardere en aktør med overveldende mengder anonyme meldinger. En studie i 2017 dokumenterte at nesten halvparten av de 65 regjeringene som var med i studien, betalte «troll farms» som arbeidet for å påvirke og undergrave andre land. I den moderne internett-verden er det derfor håpløst naivt å ta ubegrunnede uttalelser og påstander for god fisk, særlig i kontroversielle og splittende saker med politisk kraft.
Det er rett og slett mange spørsmål som bør besvares før man løfter den skeive fanen og bekrefter at dette er et nytt bevis på det grensesprengende hatet som florerer i samfunnets vide og brede lag.
Hvor og fra hvor mange kommer disse truslene egentlig fra? Har kun én av disse meldingene inneholdt faktiske trusler? Er denne i så fall sendt fra en faktisk, levende person? Hva står det i den? Kommer meldingen fra noen med et kjent voldspotensial? Er noen av meldingene Redd barna har mottatt, faktisk straffbare?
Kommer dette fra høyreekstreme? Islamister? En psykisk ustabil person? Har en 15-åring som troller på gutterommet etter å ha levert norskleksene på Itslearning, klart å påvirke det nasjonale mediebildet?
Det svekker samfunnet om man sitter på svarene til disse spørsmålene uten å dele dem. Redd barna Bergen sitter på svarene på flere av disse spørsmålene. Det er på tide å dele dem.
Moralsk og politisk legitimitet
Jeg har selvsagt forståelse for at mange skeive kommer til å oppleve at et innlegg som dette er krevende, kanskje til og med krenkende, og jeg kan forsikre om at dette ikke er min intensjon.
Likevel må vi løfte blikket mot den samfunnsmessige rollen slike hendelser uunngåelig får. Denne saken påvirker synet på pridebevegelsens moralske legitimitet nasjonalt, ettersom Redd barna er en internasjonal organisasjon med stort nettverk, også internasjonalt.
Realiteten er at fortellingen om at «Redd barnas avlyste barnepride» kommer til å bli brukt i samfunnsdebatten som nok et eksempel på hat, trusler og voldspotensialet mot Pride-bevegelsen. Offentlige utredninger, lovarbeid, retningslinjer for skoler og barnehager og stortingskomiteer kommer til å referere til denne hendelsen. Mange politikere og partier kommer til å profilere sine saker og bygge sin politiske argumentasjon på dette avlyste arrangementet, slik som de har gjort med skytingen i fjor.
Da plikter vi å vite hva det faktisk er vi snakker om. Vi må vite, og ikke anta, at det er hold i fremstillingen. Særlig når Redd barna og politiet har kommet til forskjellige konklusjoner, og barnepride like etterpå arrangeres likevel.
Les også: På tide å stå opp mot Dagbladets forvirrede syn på fri debatt
En utfordring
Dessverre har vi de siste årene fått mange eksempler på at skeive og andre minoritetsgrupper har forfalsket påstått hatkriminalitet for å få sympati.
Etter skytingen i Oslo i fjor stilte Nikita Amber Abbas, nestlederen i Salam opp med en tragisk historie i hjerteskjærende artikler om å selv ha blitt skutt under angrepet. Det viste seg å være oppspinn. Aftenposten, NRK, TV2, Avisa Oslo, Blikk og Utrop valgte alle å avpublisere saker om nestlederen.
En av medlemmene i Ytringsfrihetskommisjonen, Begard Reza (forøvrig også med fartstid i Salam), trakk seg fra sitt verv etter å ha fremsatt ubegrunnede påstander om å ha blitt utsatt for seksualisert humor. Vi har kunne følge falske anklager mot kunstner Morten Traavik og iscenesatte rasismeanklager fremmet i Norske medier de siste årene. Det er mye tillit som har blitt knust av overivrige, eller direkte uærlige aktivister.
Jeg beskylder ikke Redd barna Bergen for å drive med slikt, det holder jeg dem ennå for gode for. Men realiteten er at skuffende (eller kanskje heller gledelig) mange angrep på utsatte grupper har i de siste årene vist seg å ikke ha noe hold i seg. Med så mange saker for hånden har det blitt både naivt og uansvarlig å ta slike hendelser for god fisk uten at vi får de underbygd av faktiske og håndfaste beviser.
Min utfordring blir derfor denne: Kan Redd barna dokumentere sine påstander – slik at folk faktisk vet hva dette dreier seg om? Hvis det er slik at voldelige trusler renner inn, bør vi alle tale imot det, og Redd barna vil finne enda flere støttespillere om de dokumenterer sine påstander.
Om dokumentasjonen på den annen side er fraværende eller tvilsom, er det uakseptabelt at disse premissene skal få bli førende for retorikken og debattklimaet rundt Pride.
