Teatrene selger fortsatt ikke like mange billetter som før pandemien.
Tallene for 2023 har ikke kommet ennå, men tallene fra slutten av 2022 viser med stor tydelighet at institusjonsteatrene hadde cirka 50 prosent mindre billettsalg enn i 2019.
I Sverige er det helt annerledes. Der var salget tilnærmet normalen, ifølge Kulturnytt på Sveriges radio, 17. november 2021. Altså allerede for ett og et halvt år siden. I starten av februar 2021, rett etter at Sverige hadde startet vaksineringen, begynte de å snakke om koronapass med QR-koder, og etter hvert ble dette innført.
Jeg var selv på teater i Stockholm høsten 2021, og da var det vaksinepass og fulle hus. Sverige fikk dermed en mye kortere nedstengning enn det man hadde i Norge. Er dette grunnen til at Sveriges teatre klarte seg så mye bedre under koronaen enn i Norge?
Vaksinepass
Det var mye skriverier om mulig bruk av vaksinepass i Norge, men Solberg-regjeringen innførte det aldri.
Signalet var at «det var farlig å sitte inntil hverandre», og at alle skulle bli med på dugnaden. Mange mente at de som var vaksinert, skulle vise solidaritet med dem som ikke var vaksinert, og at det ville virke splittende og urettferdig å innføre vaksinepass.
Siden man visste hvordan det så ut på svenske teatre allerede høsten 2021, kan man si at disse menneskene var villige til å ofre teatrenes besøkstall, og publikums mulighet til å velge scenekunst i stedet for Netflix, på solidaritetens alter.
Dette kan være en viktig grunn til at norske teatre fortsatt sliter, og at mange scenekunstnere og andre personer som jobber bak og rundt scenen, har måttet skifte yrke. Spør hvilken som helst konsert- eller teaterarrangør om hvor lett det er å booke teknisk personell i 2023 i forhold til i 2019.
Les også: Koronapasset er dårlig kamuflert tvang og en kollektiv avstraffelse
En merkelig spagat
Fredag la koronautvalget frem sin vurdering av håndteringen.
Barne- og ungdomspsykiatrien har hatt stor pågang, selv om Camilla Stoltenberg mener det er for tidlig å slå fast noe om årsaker, selv om hun samtidig mener det er veldig klare signaler om akkurat det. Mens i Stockholm, som ikke var nedstengt, har de ikke sett like kraftig økning.
Dette er ikke i seg selv noe bevis for at de norske teatrene som ikke var nedstengt i nærheten av så mye som i Sverige, ville gått bedre med en svensk tilnærming. Men noen på Stortinget, og ikke minst i Kulturdepartementet (KUD), burde vært på banen angående denne muligheten.
KUD står nå i en merkelig spagat, siden de har gitt Solberg-regjeringen mye av skylden for hva som er galt med kulturfeltet, men samtidig gitt feltet vesentlig mindre penger etter at de tok over høsten 2020. Tidligere kulturminister Abid Raja (V) var raus med pengebruk under pandemien, og reddet feltet fra kollaps, men siden høsten 2020 har KUD stått og sett på at publikum ikke kommer tilbake til teatrene, uten å kompensere med nok penger.
De sier selvsagt at dette ikke stemmer, og noen ekstra slanter ble gitt i vår, men spør hvilken som helst teatersjef, og de vil si at det er trange tider. Det virker ikke som KUD bryr seg nok om hverken teatrenes økonomi, eller at deler av en scenekunstgenerasjon er vekk.
Les også: Stortingets vedtak om å forlenge koronasertifikatet er en demokratisk skandale
Streik til besvær
Da regjeringen endelig åpnet opp institusjonsteatrene høsten 2021, gikk Creo, Fagforbundet og NTL til pensjonsrettighetsstreik 3. september, og institusjonsteatrene stengte igjen.
Streiken varte i nesten to måneder, og noen teatre stengte ned resten av året. LO stat forhandlet frem en avtale 1. april 2022, som endte i at man kunne velge hvilken pensjonsordning man ville ha: Enten den som allerede fantes før streiken, eller en annen. Altså en særdeles bortkastet streik, som i tillegg holdt publikum unna institusjonsteatrene. LO stat bryr seg med andre ord heller ikke om teatrenes mulighet til å komme tilbake til publikumstallene fra 2019. Det er selvsagt ikke deres ansvar, men LO og AP snakker jo stadig vekk sammen.
Stockholms største teater, Dramaten, beskriver 2022 som et «fantastisk år», med 85 prosent belegg, (35 prosent mer enn de norske), til tross for en vanskelig start på året. Det ser altså ut som om Anders Tegnell reddet både teatrene og barna.
Solberg-regjeringen og FHI gjorde det motsatte. Det er selvsagt verst for barna, noe Camilla Stoltenberg innrømmer, men ingen i dagens regjering ser ut til å si noe liknende om teatrene.
