Loven sikrer skeives rettigheter i Norge. Men det hjelper lite hvis politiet svikter

Hva kommer det av at skeive ikke opplever den samme form for umiddelbar mobilisering og oppfølging med konkret beskyttelse som for eksempel moskéer og synagoger, spør psykoterapeut Rolf Aspestrand (Foto: Javad Parsa/NTB.)
Hva kommer det av at skeive ikke opplever den samme form for umiddelbar mobilisering og oppfølging med konkret beskyttelse som for eksempel moskéer og synagoger, spør psykoterapeut Rolf Aspestrand (Foto: Javad Parsa/NTB.)
Etter fjorårets terrorangrep var det ingen sikkerhetstiltak å se rundt kontorene til skeive organisasjoner. Det harmonerer dårlig med myndighetenes uttalte politikk.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Politiet feilet den siste uken frem mot skjebnedagen 25. juni i fjor.

Skeives rettigheter i Norge er forbilledlig bekreftet i lovverk, hjemler og internasjonale forpliktelser. Samtidig forteller politiets og PSTs håndtering i perioden rundt 25. juni i fjor av varsler, trusselbilde, selve terrorhandlingen og oppfølgingen, om manglende samsvar mellom lovens intensjon og evnen til å gjennomføre det vi som samfunn har forpliktet oss til.

Det lar seg ikke alltid gjøre å sikre en befolkning som helhet. Heller ikke sårbare grupper. Men det er avgjørende at vi ser og opplever viljen og evnen til å mobilisere og agere når det gjelder. I tillegg til å forebygge i forkant og i etterkant.

Noen konkrete observasjoner: Da jeg ble kalt inn for å støtte medlemmer av Skeiv ungdom og Hiv-Norge i timene og ukene etter terrorangrepet, observerte jeg følgende:
Ingen sikkerhetstiltak eller politi var å spore rundt kontorene til disse organisasjonene. Samtidig som vi befant oss i lokaler og med mennesker som åpenbart er sårbare for den type terror og vold vi nettopp var vitner til.

Les også: På tide å stå opp mot Dagbladets forvirrede syn på fri debatt

Annonse

Sammen når det gjelder

Avlysningen av Pride-arrangementet ble en ytterligere påminnelse om politiets og PSTs fravær. Da de uttalte manglende vilje og påstått manglende evne til å beskytte en planlagt markering. En markering som ville vist at vi som samfunn står opp for minoriteter og menneskerettigheter.

Ikke ved å garantere vår sikkerhet. Den garantien er det ingen som kan gi. Men ved å sørge for at det er så trygt som vi sammen realistisk kan få til. Og at vi står sammen når det gjelder. Nettopp slik vi kunne det og gjorde det i 2011 etter 22. juli.

Les også: Hva skal vi med PST?

Hva kommer det av?

Jeg sykler hver dag hele året (også i dagene etter terrorangrepet) forbi synagogen i Bergstien i Oslo, der jeg hver dag, over flere år, ser en politibil og minimum to vakter sående utenfor.

I tillegg har de stengt adgang for gjennomkjøring for biler. Det er fint og betryggende å se at minoriteter og sårbare grupper blir beskyttet så godt det lar seg gjøre. Slik vi også gjør det ved moskeen Al-Noor Islamic Centre i Bærum etter skyteepisoden 10. august 2019.

Det har samtidig forundret meg at jeg ikke har sett eller erfart noen form for synlig sikring eller vakthold rundt organisasjoner og steder der skeive oppholder seg etter 25. juni 2022.
Hva kommer det av at denne gruppen ikke opplever den samme form for umiddelbar mobilisering og oppfølging med konkret beskyttelse over tid?

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)