Ved årets opptak er andelen menn som tas opp til høyere utdanning, på 38,7 prosent.
Dette er den laveste andelen siden 2008. Hvis vi ser på såkalte «prestisjestuider», altså de med høyest poenggrenser for å komme inn, er kjønnsforskjellene enorme.
Bare to studier på listen over de 20 vanskeligste å komme inn på, er studier med en klar overvekt av menn: Datateknologi og Industriell økonomi og teknologiledelse (populært kalt Indøk), begge ved NTNU.
Eller, vent litt: sistnevnte studium, som man må ha hele 68,4 poeng på ordinær kvote for å komme inn på, ligger nå plutselig an til å få over 67 prosent kvinner. Eller, vent litt igjen – dette er det faktisk ingen som vet svaret på – fordi et ukjent antall menn har nå byttet juridisk kjønn for å komme inn på drømmestudiet.
Akkurat som om dette var «Paradise hotel», spiller disse guttene bare spillet staten har lagt opp til med sin Lov om endring av juridisk kjønn. De er bare seg selv 100 prosent: ambisiøse gutter den ene dagen og glasstakknusende «kvinner i tech» den neste. You go, girl!
Dette har enkelte kritisert dem for. Men det har de ingen grunn til. Fordi kjønnspoengene i høyere utdannelse er i dag en direkte fornærmelse mot gutter, gjennom sin diskriminerende virkning.
Dessuten gir disse guttene, eller jentene om du vil, en elegant demonstrasjon på hvor selvmotsigende og virkelighetsfjernt statens nye syn på «kjønn» er.
Les også: Subjekt mener: På tide med grep for å få flere menn inn i helsevesenet
Kjønn er viktig
Indøk hadde også kjønnspoeng for kvinner frem til 2016, da andelen kvinner var 35-40 prosent. Etter at kjønnspoengene ble fjernet, raste andelen kvinner ned til 18 prosent.
Denne andelen økte siden jevnt og trutt uten kjønnspoeng. Men det gikk for sakte for likestillingsaktivistene ved NTNU. De fikk i fjor igjen lov til å innføre to kjønnspoeng for kvinner, da andelen var rundt 30 prosent.
I kombinasjon med en kraftig økning i poenggrensene generelt gjorde dette at andelen (personer som hevder de er) kvinner økte «kraftigere … enn hva vi hadde sett for oss».
På studiet Datateknologi, der poenggrensen er 64, får også kvinner to ekstrapoeng, og utgjør nå rundt 35 prosent – antas det i hvert fall.
Det er veldig viktig for NTNU og andre institusjoner for høyere utdanning å diskriminere gutter på studier som gjerne fører til høy lønn og gode jobber i næringslivet. Men det er ikke så viktig å gjøre det samme på alle de såkalte «prestisjestudiene» der jenter utgjør flertallet, som jo er alle de andre.
I dag er det hele 42 studier som gir kjønnspoeng til kvinner, de fleste innen ingeniørfag. For to år siden var det hele 123 studier. Samtidig er det elleve studier som gir kjønnspoeng til gutter. Blant disse er psykologi det eneste prestisjestudiet, der gutter får ett kjønnspoeng, halvparten av det jenter får på Indøk og Datateknologi.
Dette til tross for at psykologer, og ikke minst leger, kanskje er de viktigste yrkene å ha en god kjønnsbalanse i.
For leger som skal behandle prostataproblemer, eller psykologer som skal behandle menn som strever med avvisning fra kvinner, kan nettopp kjønnet på helsearbeideren være det som får menn til å kontakte helsevesenet. En gruppe som i dag allerede søker behandling i langt mindre grad enn kvinner. For å digitalisere Nav er ikke kjønn like relevant.
Les også: Kunstig intelligens kan knuse karakterskalaen
Tiltak må til
Denne dobbeltstandarden kommer på toppen av resultatene fra et skolesystem der gutter diskrimineres.
Det viser forskning fra Senter for praksisrettet utdanningsforskning på Høgskolen i Innlandet på Hamar, som forklarer hvordan jenter får over ti prosent bedre karakterer i ungdomsskolen og videregående. Skolesystemet er gjennomsyret av kvinnelig ansatte, og feminine normer, som ubevisst favoriserer jenter. Karakterforskjellene blir vesentlig mindre ved nøytral vurdering under eksamen.
Med alt dette i bakhodet er det ikke rart at enkelte gutter mener det er holdbart å juridisk endre kjønn for å komme inn på favorittstudiet. Det er tross alt staten som har lagt opp til at kjønn ikke lenger har basis i biologi, men kan bestemmes av hva hver enkelt «føler» på et gitt tidspunkt.
Fortsetter dette, kan vi ikke lenger stole på noe statistikk om kjønn, og byråkrater vil få et mareritt med å bytte ambisiøse gutters personnumre frem og tilbake i alle mulige systemer.
Et større problem er imidlertid at Norge snart risikerer å stå nesten uten mannlige urologer, psykiatere og psykologer. En enkel løsning kunne vært at flere kvinnelige studenter bytter juridisk kjønn. Men så enkelt er det ikke.
Det er grunn til å se på Loven om endring av juridisk kjønn på nytt, i likhet med kjønnspoengene og hele opptakssystemet til høyere utdanning, slik et utvalg gjorde i fjor høst. Noen tiltak kunne vært: Lønnsøkning og tiltak for å få flere menn inn i læreryrket, opptaksprøver fremfor karakterer som inntakskrav i høyere utdannelse og mulighet for å utsette grunnskolestart for gutter som ikke er like modne som jentene i samme årskull.
Hadde kjønnsulikhetene i utdanningssystemene vært omvendt, hadde nok slike tiltak vært innført før sommerferien var over.
