Kjønnspoengene er vilkårlige og urettferdige

Et nytt system vil sørge for at færre føler seg urettferdig behandlet eller vet at de er kvotert inn, skriver George Gooding. (Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB.)
Et nytt system vil sørge for at færre føler seg urettferdig behandlet eller vet at de er kvotert inn, skriver George Gooding. (Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB.)
Når man først skal drive med systematisk, statlig diskriminering i høyere utdanning, kunne man i hvert fall gjort det riktig. Her er et bedre forslag enn kjønnspoeng, skriver George Gooding.
Sjanger Dette er en kommentar. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Debatten om kjønnspoeng.

Hvis noen skulle finne på å utfordre lovligheten av kjønnskvotering ved studieopptak, tror jeg de ville hatt en god sak i Høyesterett.

Ikke bare er det en åpenbar form for systematisk diskriminering, men metoden er også vilkårlig utført. Til de fleste studier der det gis kjønnspoeng, er det snakk om to ekstra poeng.

Hvorfor akkurat to poeng?

Les også: Mener kjønnskvotering på Indøk kan være ulovlig

Annonse

Et mer fornuftig system

Den siste tiden har Industriell økonomi og teknologiledelse (Indøk) ved NTNU vært mye omtalt. Der gikk kvinneandelen fra nesten nede i 30 prosent til over 60 prosent ene og alene på grunn av kjønnskvotering. Dette avslører den brutale og hensynsløse måten slik kvotering fungerer på.

Fremfor å sørge for en likevekt av menn og kvinner – som man later som er målet – svinger det frem og tilbake for mye den ene og den andre veien.

Slik trenger det ikke å være.

En kunne heller kastet kjønnspoengene ut og sortert kandidatene i flere runder ut fra kjønn, slik at man til slutt endte opp med cirka like mange menn som kvinner.

Først sorterer man ut fra kandidatenes studiepoeng, altså uten kvoteringsjuks. Ser man at man da vil ende opp med 70 prosent menn og 30 prosent kvinner, må man videre til neste runde. En kan da også bestemme seg for at 60/40 er greit nok uten å gå videre til en ny sortering.

For å dra kvinneandelen opp fra 30 prosent til 40 eller 50, begynner man å plukke vekk en og en mann fra bunnen av mennene som opprinnelig kvalifiserte, og erstatte med en og en kvinne fra de øverste hos kvinnene som ikke kvalifiserte i første runde.

Dersom det er for mange med likt antall studiepoeng, kan man bruke andre parametere (alder, antall ganger man har søkt, inntekt, og så videre) for å avgjøre hvem som trekker vinnerloddet.

For å unngå at ikke dette gir ekstreme utslag dersom det innebærer at en person blir sortert inn selv om de har vesentlig færre antall poeng enn den de erstatter, kan man sette en statistisk fornuftig grense for hvor stort avviket kan være mellom dem.

Les også: Subjekt mener: Kjønnspoengene er en fornærmelse mot gutter

Usynlig kvotering

Ved et slikt system vil man unngå å diskriminerer for mange menn som opprinnelig kvalifiserte seg til studiet. Man diskriminerer akkurat nok til å få kvinnene (eller mennene) til en god nok andel, enten man bestemmer seg for 40 eller 50 prosent.

Det vil resultere i færre som føler seg urettferdig behandlet, og det vil dempe utslaget av det nye fenomenet med menn som endrer sitt juridiske kjønn til kvinne for å stikke av med studieplassen.

Systemet med ett eller to ekstra studiepoeng for å ha et visst kjønn er et system som skal gjøre ting lettere for lovgiverne og byråkratene; det virket ikke å være noen saklig eller teknisk grunn til at det må være slik.

Kjønnspoengene har nok også en politisk dimensjon, ved at politikerne kan vise konkrete måter de hjelper det såkalte svake kjønn. Med et mer nyansert, teknokratisk system, vil ikke kvinner som blir kvotert inn egentlig vite at de er det, fordi de ikke får utdelt ekstra studiepoeng.

Hvis Samordna opptak trenger hjelp med å endre datasystemene sine til å gjøre det på denne måten, så finnes det mer enn nok av dataingeniører klare for å lage det. De fleste av dem er nok menn, så da må de kanskje lage et system for å velge ut hvem som skal lage det…

Eller så kunne vi bare sluttet med statlig, systematisk diskriminering og akseptere at kjønnene i snitt har forskjellige interesser når de får velge relativt fritt, men det sitter nok litt lengre inne.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar