Norsk filminstitutt trekker seg fra Amandakomiteen i protest

Kjersti Mo og Norsk filminstitutt trekker seg i protest mot reglene i Amandakomiteen. (Foto: NFI.)
Kjersti Mo og Norsk filminstitutt trekker seg i protest mot reglene i Amandakomiteen. (Foto: NFI.)
Amandaprisen «latterliggjør den teknologiske utviklingen» ved å nekte nominasjon av strømmefilmer, mener Norsk filminstitutt, som nå trekker seg fra Amandakomiteen.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er Norsk filminstitutt trekker seg fra Amandakomiteen i protest

– Vi ønsker å fremme norsk film uavhengig av plattform. Vi mener argumentasjonen til Amandakomiteen er en latterliggjøring av den teknologiske utviklingen vi har hatt de siste årene, sier direktør Kjersti Mo for Norsk filminstitutt til NRK.

Instituttet trekker seg fra Amandakomiteen i protest mot regelen som bestemmer at filmer som ikke har vært på kino – og som kun vises på strømmetjenester – ikke kan nomineres til Amanda.

Flere av fjorårets mest sette norske filmer, deriblant Netflix-suksessen «Troll» og Viaplay-filmen «Gulltransporten», gikk aldri på kino. De ble kun sendt på strømmetjenestene og kunne derfor ikke bli nominert.
Mo sier hun ved flere anledninger har tatt til orde i komiteen for å gå gjennom regelverket som bestemmer hvilke filmer som skal kvalifisere til nominasjon.

I tillegg til å evaluere sin «fremtidige holdning til prisen», skal instituttet vurdere om det skal fortsette å støtte Amanda økonomisk. I fjor var støtten på rundt én million kroner. Amandakomiteens leder, Tonje Hardersen, har sagt at Amanda skal fremme filmer som går på det store lerretet. Hun synes det er trist at Norsk filminstitutt nå trekker seg ut av komiteen.

Annonse

– Jeg synes det hadde vært mer fruktbart at de deltok i evalueringsarbeidet etter årets utdeling sammen med resten av komiteen.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar