Det er en form for politisk tradisjon at norske journalister stemmer på venstresiden i norsk politikk. Derfor har norsk presse i flere omganger blitt kritisert for å være «venstrevridd».
– Vinteren 2021 ville nesten 77 prosent av journalistene stemt på et av de fem rødgrønne partiene, skrev Kristin Clemet i tankesmien Civita i mai 2021.
Nesten 43 prosent av journalistene ville da stemt på SV, Rødt eller MDG. Tyngdepunktet er langt lenger til venstre blant journalister enn blant folk flest.
Men hos Subjekt er valgresultatene noe annerledes enn i andre redaksjoner.
Venstre og SV størst
I dag ble det utsendt en intern og anonym undersøkelse til Subjekts fast ansatte redaktører og journalister, samt spaltister og anmeldere som bidrar hyppigst. Totalt ble 15 av Subjekts redaksjonsmedlemmer spurt. Syv fast ansatte og seks frilansere har svart på undersøkelsen, altså totalt 13.
Der kom det frem at Venstre og SV var størst – med hver sine 23,1 prosent av stemmene.
Deretter er det en delt andreplass mellom partiene Rødt, Høyre og FRP, som får 15,4 prosent hver.
Én av Subjekts journalister stemmer blankt. Det utgjør 7,7 prosent av stemmene.
Ønsker toveis åpenhet
Det er ikke vanlig at aviser går ut med informasjon om hva redaksjonen stemmer på. I tillegg til Subjekt, er det Nettavisen som har tradisjon for dette.
Det begrunner Choi slik:
– Åpenhet er en av kjerneverdiene i Subjekt. Vi krever det av kildene våre, og ønsker likefullt å være åpne tilbake, sier han, og fortsetter:
– Ikke minst ønsker vi å gjøre leserne oppmerksomme på hvordan de med redaksjonell innflytelse i Subjekt stemmer ved valg.
Kanskje vil resultatene overraske noen, mens andre vil få fordommene sine bekreftet.
– Det er uansett en fin valgtradisjon vi nå har satt i gang, synes jeg.
Det store meningsmangfoldet
Choi poengterer at politisk ståsted er et privat valg, og at Subjekt aldri vil spørre om dette i en ansettelsesprosess.
– Samtidig er meningsmangfold noe vi hegner om og heier på i Subjekt, og jeg er glad for å se at meningsmangfoldet også er representert i vår redaksjon. Det har jeg heller aldri vært i tvil om, sier han.
Tyngdepunktet for Subjekts redaksjonsmedlemmer er altså i sentrum av politikken. Like mange stemmer Rødt som FRP i Subjekt. På delt førsteplass er et sosialistisk og et borgerlig parti.
– Subjekts journalister står nok lenger til venstre enn noen av våre kritikere tror, og det kan se ut til at redaksjonsmedlemmene dessuten står lengre til venstre enn befolkningen forøvrig. Sammenlignet med andre journalister, står vi dog lenger til høyre. Slik bidrar vi på sett og vis til mediemangfoldet.
– Men det er ikke dette som driver oss redaksjonelt. Det er det de gode sakene, overskriftene, nyhetene og kvalitetskriteriene som gjør, sier han.
Pressen er stadig rødfarget
I mai 2023 kunne fagbladet Journalisten melde at SV på det tidspunktet var det største partiet blant de svarende journalistene, med 18 prosent oppslutning.
Men Høyre og Arbeiderpartiet kommer like bak, med henholdsvis 17 og 16 prosent.
I 2022 var det Arbeiderpartiet som gikk av med seieren, med 24,9 prosent, mens SV kom på andreplass med 17,2 prosent av journalistenes stemmer.
Redaktørene derimot, heller ofte mer mot høyresiden enn det journalistene gjør. Blant redaktørene er Venstre og Høyre størst.
Les også: Dette er Norges wokeste partier
Slik stemmer Subjekts lesere
I en brukerundersøkelse presentert for Subjekts redaksjonsmedlemmer i dag, kom det også frem at Subjekts lesere stemmer noe annerledes enn redaksjonsmedlemmene.
I sommer gjorde Spire Consulting en større brukerundersøkelse for Subjekt. Det er verdt å presisere at leserne her ble bedt om å stemme som om de skulle stemme på et stortingsvalg, datert juni 2023.
Blant leserne er Høyre størst, med 23,9 prosent av stemmene. 159 respondenter valgte Høyre, av totalt 666 respondenter.
Nest-størst er Venstre, med 13,7 prosent av stemmene. Også blant leserne skårer Sosialistisk venstreparti høyt, med hele 13,7 prosent av stemmene. Dernest kommer Rødt, med 9 prosent.
Fremskrittspartiet følger etter med 8,1 prosent av stemmene.
Arbeiderpartiet gjør dårlige målinger blant Subjekts lesere, og får kun 7,1 prosent. MDG følger etter med 6,2 prosent, og KRF med 2,7 prosent. Subjekts lesere er kanskje nokså urbane, da bare 1,5 prosent stemmer Senterpartiet.
Hele 7,7 prosent svarer «Annet». Blant disse er det flere som peker på det nye partiet Industri- og næringspartiet (INP)
Nettavisen går til Venstre
På selve valgdagen 2023, 11. september, kan Nettavisen melde at om journalistene deres fikk bestemme, ville ting sett annerledes ut enn det gjør i dag:
For om Nettavisens redaksjonelt ansatte fikk viljen sin, ville Venstre vært i førersetet fremover.
– Årets resultat viser at det er ett parti som dominerer: Venstre tok hele 46,4 prosent av stemmene, skriver avisen.
Det er en oppgang på over 20 prosent siden lokalvalget i 2019.
