Vi bør ikke manipulere biologien og språket for å tilfredsstille følelser

Biologisk kjønn som et bredt mangfold kan enkelt tilbakevises, skriver Kenth Hansson, PhD i biologi. (Foto: Annie Spratt/Unsplash.)
Biologisk kjønn som et bredt mangfold kan enkelt tilbakevises, skriver Kenth Hansson, PhD i biologi. (Foto: Annie Spratt/Unsplash.)
Mangfold er blitt trendy. Nå er det viktigere å flagge hva du er i dette mangfoldet mer enn hvem du er. Som biolog mener jeg det er problematisk, skriver Kenth Hansson.
Sjanger Dette er en kronikk. Meninger og analyser er av skribentens egne. En kronikk er en artikkel skrevet av en person med spesiell kompetanse på området.
Saken er Kenth Hansson er PhD i biologi (fysiologi) og førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet. Her forsøker han å navigere seg gjennom kjønnsdebatten.

Temaet kjønn er som en uforutsigbar vind som alltid vekker debatten til live. I et landskap hvor mangfoldets bølger feier over oss som en uimotståelig tidevannsstrøm, er det fristende å heve flagget og markere vår plass i dette havet av variasjon.

Mangfold er blitt trendy, og det er blitt viktigere å flagge hva du er i dette mangfoldet, mer enn hvem du er.

Reflekterende over dagens omfattende kjønnsdebatter, minner det meg om noe lege Kaveh Rashidi skrev for noen år siden: «I lang tid har vi leger tatt feil. Vi har tenkt at det bare finnes to tydelig separerte kjønn», der det «[…] er fristende å tenke at penis er mann, og vagina er kvinne». Ketil Slagstad, også lege, tøyde noen år tidligere den biologiske strikken ved å hevde at: «Biologisk sett befinner vi oss alle på et spekter av kjønn, der mann og kvinne er ytterpunktene».

Selv om biologisk kjønn ofte er omdiskutert, er det viktig å huske at det er rotfestet i vitenskapen.

Annonse

Fakta vs. Teori

Biologisk kjønn som et bredt mangfold kan enkelt tilbakevises. Vi har kun to, kvinne og mann. Dette gjelder for alle pattedyr, inkludert mennesker.

Det avgjørende kjennetegnet er at hunnene har store kjønnsceller med et kjønnskromosompar XX, mens hannene har små kjønnsceller med kromosomparet XY. Dette er ingen teori, uten fakta. Todeling av kjønnene gjensidig utelukker hverandre.

Personer innenfor denne todelingen av mennesker er kjent som «cis-personer» blant Skeiv ungdom og defineres som: «En person som identifiserer seg med det kjønnet man fikk tildelt ved fødsel. For eksempel en person som har penis, ble tildelt kjønnet gutt ved fødsel, og som ser på seg selv som gutt. Det er en sterk forventning i samfunnet om at man skal være cis-person.»

I motsetning til hva Kaveh Rashidi uttalte, er det ikke bare «fristende å tenke» at de fleste menn har en penis. Jeg våger å hevde at samtlige menn har dette kjønnsorganet, basert på vår biologiske definisjon av kjønn. Denne påstanden støttes av empiriske bevis og biologisk kunnskap, og ikke av samfunnsmessige forventninger, slik Skeiv ungdom hevder.

Derfor er det ikke samfunnets forventninger som avgjør om du blir ansett som gutt eller jente, men heller de ulike biologiske reguleringssystemene som finnes hos henholdsvis gutter og jenter.

Biologisk vs. emosjonell forvandling

Men det kan gå galt med reguleringssystemene.

For eksempel er det i byen Salinas i Den dominikanske republikk høy forekomst av en genetisk feil som fører til at guttebarn har en betydelig lavere produksjon av en mer potent variant av det mannlige kjønnshormonet testosteron. Guttene er vanskelig å kjønnsbestemme ved fødsel fordi penis og testikler er underutviklet. Dermed vokser de opp som jenter, til tross for at de biologisk sett er gutter med en XY-kromosomprofil.

Når produksjonen av kjønnshormoner øker i puberteten, utvikler penis seg og testiklene synker ned i pungen. De fleste velger å akseptere sitt biologiske kjønn og lever videre som menn. I tillegg er dette et eksempel på en tilstand som vi i dag definerer som: «interseksualitet».

Denne fysiske endringen, metamorfosen, som skjer i løpet av guttenes barndomsår, har en biologisk forklaring. Den skiller seg dermed fra den metamorfose som Gregor Samsa gjennomgår når han en morgen oppdager at han har blitt til et insekt. Kafkas novelle «Forvandlingen» (1915) er åpen for tolkning, men symboliserer i overført betydning en følelse av utenforskap, skam og sårbarhet. Dette er følelser som sannsynligvis vil være gjenkjennelige for de som ikke helt føler seg komfortable i sitt kjønn.

Å føle seg annerledes sammenlignet med andre mennesker er en personlig egenskap og har derfor ikke den samme biologiske forklaringen som eksemplet fra Salinas.

Derfor er det viktig å skille mellom hva som er bestemt av kjønnsbiologi og de «kjønnsidentiteter» som er basert på følelser og identitetsforvirring.

Fra kromosomer til livshistorier

Menn og kvinner er genetisk forskjellige på kromosomnivå, noe som fører til betydelige biologiske forskjeller mellom gutter og jenter fra fødselen av.

Disse forskjellene inkluderer ulike kjønnsorganer, varierende hormonnivåer, der menn produserer større mengder testosteron mens kvinner har høyere nivåer av hormonet østrogen. I tillegg utvikler hjernen seg forskjellig hos gutter og jenter, og dette gjelder også spesifikke områder i hjernen som påvirker personlighet. Derfor er det ikke overraskende at psykiatriske lidelser kan manifestere seg på forskjellige måter hos menn og kvinner. Videre eksisterer betydelige fysiologiske kjønnsforskjeller i hvordan hjernen håndterer smerte, stress og tilstander som autisme.

Det viktigste mannlige kjønnshormonet, testosteron, har også en innvirkning på språkutviklingen allerede under fosterutviklingen. Økte nivåer av testosteron har en negativ effekt på språkutviklingen, og derfor har jenter vanligvis bedre utviklet språk på grunn av lavere testosteronnivåer. Det er verdt å merke seg at behandling av transseksuelle individer som går fra kvinne til mann ved hjelp av testosteron, kan føre til endringer i hjernens språkområder. Små barns valg av leker påvirkes dessuten også av testosteron, og i mindre grad av sosial påvirkning.

Testosteron har også en rolle i å forme ulike typer atferd. Et tragisk eksempel på dette finner vi i historien til den tidligere kulestøteren Heidi Krieger. Hun var en av mange unge idrettsutøvere i det tidligere Øst-Tyskland under kommunistregimet som ble tvunget til å misbruke testosteron. Hormonbehandlingen hun gjennomgikk som ung jente, påvirket ikke bare hennes fysiske utseende, men også hennes personlighet.

Som et resultat lever «hun» i dag som mann.

La oss ikke tukle med biologien

Som vi ser, er kjønnsbiologiske forskjeller langt mer komplekse enn det vi ofte forestiller oss.

Uansett om kjønnet er anført av testosteron eller i en annen bekledning, består vi menn og kvinner av likheter. Men også viktige ulikheter. Derfor tror jeg at påstander om «et spekter av biologisk kjønn» forvirrer mer enn det løser problemer.

Vi bør ikke manipulere biologien for å tilfredsstille en samfunnsdebatt som i økende grad er preget av følelser og opportunistisk retorikk. Selv er jeg utvilsomt mer interessert i hvem du er og ikke hva du er – vi alle fødes som unike biologiske originaler, la oss ikke dø som konforme kopier.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar